Tofelt fra Førde til Florø

  • arkivnyheter

Etter over seks års sammenhengende anleggsdrift er de to siste parsellene straks klare for trafikk. Vegprosjektet RV5 Førde – Florø er delt i sju anleggparseller og de to siste parsellene Kvalvik – Grov og Storebru – Knapstad skal stå ferdig i løpet av juni.

Avstanden mellom Førde og Florø er 56 km. Deler av denne strekningen er tidligere utbedret og har god standard. Seneste del av dette var åpningen av Naustdalstunnelen i 1995. Men i Flora kommune hadde RV5 i 1998 jevnt over en dårlig standard. Med åpningen av den delvis bompengefinansierte Naustdalstunnelen i 1995 forsvant en vanskelig strekning over Ramstadheia.

Vegprosjektet som nå åpnes omfatter utbyggingen av den 24 km smale og svingete vegen fra Naustdalstunnelen og vestover til Bradsøy i Flora kommune. – Vegen er bygget ut til standardklasse H1 med en vegbredde på 7,5 m og er hovedsakelig dimensjonert for en fart på 80 kilometer i timen, forklarer Røneid.

Trafikkmengden varierer mellom 1000 og 2000 kjøretøy i døgnet på parsellene. Av dette utgjør tungtrafikken ca. 14 % og ikke minst disse er svært fornøyd med alle flaskehalser som nå blir borte. Med unntak av veien som er ledet bort fra Eikefjord og forbi Hatleset, følger nyvegen stort sett traseen til den gamle vegen.

Tyvstart

Ved starten av anlegget i 1999 var det egentlig ikke bevilget statlige penger til prosjektet i perioden 1998 – 2001, men samferdselsdepartementet ga bompengeselskapet Sunnfjordstunnelen AS lov til å ta opp et lån på 120 millioner kroner til å forskuttere utbyggingen.

Lånet skal betales tilbake over Statsbudsjettet i årene 2006 til 2008, mens rentene på lånet skal dekkes ved å kreve inn penger ved bomstasjonen til Naustdalstunnelen.

– Dermed kunne vi snike oss fram i køen og prosjektet kunne starte tre år tidligere enn planlagt, sier Røneid.. Selv har han arbeidet som prosjektleder på anlegget siden september 2000.

Forseringen av prosjektet medførte en del omdisponeringer av delprosjektene fordi det ikke forelå kommunale reguleringer på alle berørte strekninger. Røneid berømmer det gode samarbeidet med Flora kommune slik at alle problemer ble løst på en god måte.

Mellom fjord og fjell

Arbeidet startet med strossing av den 248 meter lange Helgøytunnelen i februar 1999. I tunnelen var det bare en kjørebane. – Mye av arbeidet har skjedd på en smal gammel veg mellom fjord og fjell, sier Røneid.

Største utfordringen var forseringen av Stegeflaten. En geologisk rapport fra 1999 konkluderte med at hele fjellpartiet var ustabilt som følge av gjennomgående sprekker. Den eksisterende riksvegen lå under Stegeflata og var bygget opp av en ti meter høy tørrmur som var fundamentert i standkanten.

– Her var det frykt for at fjellet skulle rase ut og vi bygget en pilotveg opp til øvre sleppeplan, forklarer Røneid. Siden tok de ut fjell over sleppeplanet og sikret fjellet under med bolting.. – Det tok sin tid, men spreningsarbeidet gikk uten alvorlige skader eller uhell, sier prosjektlederen.

I alt har er det sprengt ut 700.000 kubikkmeter fjell på den 2,4 km lange strekningen. Inn i dette kommer også den nye Hovlandstunnelen på 184 meter. – Vi har forsøkt å holde massebalanse i prosjektet, men på parsellen Kvalvik – Grov ble det overskudd av masser som ble stilt til disposisjon for Eikefjord Grendalag og Flora kommune til realisering av en småbåthavn, badeplass og gangstier i Eikefjord, sier Røneid.

Startet som egenproduksjon

Opprinnelig var dette en tradisjonell egenproduksjon av anleggsavdelingen til Statens vegvesen, men gikk over til Mesta da de ble etablert som egen bedrift. – Dette skjedde uten at noen spesielle problemer oppsto. Vi har hatt et profesjonelt forhold hele tiden og problemer har vi tatt tak i opp og løst på en bra måte selv om det kan ha vært noen harde tak underveis, sier Røneid.

– Vi har løst flokene lokalt uten noen større problem, sier Steinar Eide, anleggsleder i Mesta. Han har arbeidet med anlegget siden starten. – Mesta har dyktige folk på alle nivå. Vi har etter etableringen av Mesta gjort stikkprøver for å se at vi fikk det vi skulle ha, sier Røneid.

Veganlegget var tidlig ute med bruk av satellittposisjoneringssystem (GPS) i anleggsmaskinene. En utsatt referansestasjon på et kjent punkt brukes til å gi korrigeringssignaler slik at det oppnås en nøyaktighet på et par centimeter.

GPS-styrt

– Bruk av GPS i anleggsmaskiner har spart oss for mye tid, sier Eide. Han tror at de har hatt 20 til 25 % større effektivitet takket være bruk av GPS fordi vi slipper å sette ut stikker. – En gang oppdaget vi at vi bygget tre centimeter for høyt. En kontrollmåling på skopa viste at det skyltes at det ikke var tatt hensyn til at tennene var slitt tre centimeter.

Ved ett tilfelle fikk de problem med solstorm som ga en kraftig forstyrrelse på GPS-signalene. Dette ble de gjort oppmerksom på via faks fra leverandøren av GPS-utstyret, men faksen ble først lest etterpå.

Alt i alt blir sluttregningen på 376 millioner kroner. Det er rundt 30 millioner kroner rimeligere enn det opprinnelige kostnadsoverslaget. På det meste har det vært 60 mann i virksomhet på anlegget.

Tredje gang

Når samferdselsminister Torill Skogsholm skal foreta den offisielle åpningen 6. juli er det tredje gang hun foretar snorklipping på prosjektet. I isende kulde med 12 minusgrader i desember 2002 åpnet hun vegstrekningen Knapstad – Kvalvik som leder trafikken forbi tettstedet Eikefjord.

Sommeren etter åpnet hun prosjektet for å skape et bedre trafikkmiljø i Eikefjord sentrum. Her har Statens Vegvesen bidratt med 2,2 millioner kroner og kommunen resten på prosjektet som har kostet ca. 7,5 millioner kroner.