(Bilde: FrÈdÈric Cirou)
NTNU-rektor Torbjørn Digernes mener det er viktig for forskerutdanningen at universitetene klarer å tiltrekke seg de dyktige ungdommene. (Bilde: Stein Jarle Olsen)

To av tre doktorander er utlendinger

  • byggfou

Rektor Torbjørn Digernes ved NTNU er bekymret over at det er vanskelig å få unge norske talenter til å søke stipendiatstillinger til tross for at det i fjor ble satt rekord med 1244 nye doktorander i Norge.

Hver fjerde av disse var utlending.

– Det blir avgjørende for forskerutdanningen at vi klarer å tiltrekke oss de dyktige ungdommene. Vi må få norsk ungdom inn her, slik at det ikke blir nesten 100 prosent utlendinger blant stipendiatene, sa Digernes da han åpnet et nytt forskningssenter for byggenæringen med et budsjett på 320 millioner kroner.

To av 30

Ved faggruppe for katalyse, Institutt for kjemisk prosessteknologi, arbeider 30 doktorgradsstudenter. Kun to av dem er norske.

Professor Anders Holmen forteller at det har vært vanskelig å friste teknologistudentene til å satse på en forskerkarriere.

– Det har vært eventyrlige vilkår for ingeniørene i industrien. De fleste har hatt jobb lenge før utdanningen er over. Det har vært et enormt behov, men dette går i bølgedaler, og det blir spennende å se hva som skjer nå som tidene blir dårligere i industrien, sier han til Teknisk Ukeblad.

Kun 17 prosent nordmenn

NTNU utlyste nylig 39 doktorgradsstillinger.

Da søknadsfristen gikk ut, hadde de fått 900 søknader, men kun 17 prosent av disse var fra nordmenn.

– Det er klart at det er uheldig. En del av de utlendingene som kommer hit, vil dra hjem igjen. En del går kanskje videre til post-doc-stillinger i USA. Dermed sitter vi her uten kompetansen selv, sier Åse Krøkje, prodekan for forskning ved fakultetet for naturvitenskap og teknologi.

– Ganske alvorlig

– Det er ganske alvorlig. Vi har et tungt miljø innen lettmetaller, og forskning på aluminium er viktig for Norge. Hvis vi ikke får egne folk til å gå inn der, er det meget alvorlig, sier hun.

Anders Elverhøi, prodekan for forskning ved det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Oslo, bekrefter at det også blant deres stipendiater er en stor andel utlendinger.

Ikke noe problem

Det gjelder særlig innenfor klassiske realfag som fysikk, kjemi og geofag.

Han ser ikke det store problemet med et stort antall utlendinger, så lenge de blir i landet.

– Poenget med å utdanne doktorgradsstudenter er at vi trenger et høyteknologisk næringsliv. Se på USA. Der er det mange utlendinger som går inn i deres industri etterpå. Skal vi henge med i globaliseringen, må vi være villig til å ta inn utlendinger, sier Elverhøi.

Dårlig tilgang på realister

Dagfinn Brodtkorp, teknologidirektør ved ABB i Norge, forteller at også de må gå utenfor Norge for å finne kandidater med bakgrunn fra matematikk og naturfag.

Problemet er at de ofte ikke blir i Norge når de er ferdigutdannet.

– Det har vært dårlig tilgang på gode, kvalifiserte sivilingeniører de siste ti årene, og vi må supplere med utlendinger. Det er fint, men når man bruker betydelig med opplæringstid på sine ansatte, er det et element av risiko å ta inn utlendinger. De er av natur mer flyktige, sier Brodtkorp.

Han ser realistmangelen som et nasjonalt problem som ligger helt på barne- og ungdomsskolenivå og ønsker et nasjonalt løft fra barneskolen.

Må slå seg ned her

Elisabeth Harstad, direktør for forskning og utvikling i Det Norske Veritas forteller at det ikke alltid er like enkelt å finne flinke nordmenn.

– For oss er det så klart ikke viktig om de er norske eller utenlandske, men de må ha en interesse av å slå seg ned her, sier hun.

Harstad mener det er problematisk at Norge bruker penger på å utdanne doktorgradsstipendiater hvis de forsvinner til utlandet etterpå.





Oppfordrer industrien

I disse dager går startskuddet for til sammen åtte forskningssentre som er dannet for å redusere CO 2-utslipp og energibruk.

Bare ett av disse regner med å utdanne 15 nye doktorander.

– Derfor oppfordrer vi industrien til å gi fra seg flinke folk så de kan ta en doktorgrad. De blir jo enda mer attraktive for industrien da, sier Torbjørn Digernes.

– Vi må ha en høyteknologisk industri som tar imot og assimilerer utlendinger. De er en utfordring, ikke en trussel, sier Anders Elverhøi.