Tillitskrise

Det politiske maktapparatet i Norge er i krise. Hvorfor? Jo, rett og slett fordi staten flommer over av penger. Når oljeprisen ligger på 35 dollar fatet, håver statskassen daglig inn en milliard kroner ekstra. Allerede i år nærmer oljefondet seg 400 milliarder kroner. Med oljepris på 20 dollar fatet, vil oljefondet innen 2010 nå svimlende 2000 milliarder kroner. Med en pris på 35 dollar til en kurs på over ni kroner går dette betydelig raskere. Derfor vil ikke folk lenger gå med på stadig høyere avgifter og skatter.

Også ledere i samfunnet har mistet tillit til regjering og Storting. Til tross for fagre ord og løfter da Stortingsmelding 39, Forskningsmeldingen, ble behandlet tidligere, er det svært få som tror på en reell vekst i forskningsmidlene. Erfaringen tilsier at i beste fall vil regjeringen stoppe nedgangen.

I stedet for å satse på vekst og stimulere næringslivet til nytenkning, gjør regjeringen det motsatte. De innfører en ny skatt på aksjeutbytte, kakseskatten. Hva som i realiteten skjer, er at det rammer alle de små og mellomstore bedriftene. For det er jo slik at mer skatt fra de femti rikeste i landet bringer ingen store midler inn i den allerede velfylte statskassen. Skal det monne, må titusener av småsparere og småbedriftseiere til pers. Mennesker som har pantsatt gård og grunn og som arbeider døgnet rundt for å trygge virksomheter som bringer samfunnet videre. Disse er det regjeringen vil skvise mer ut av.

Med verdens høyeste skatte- og avgiftsnivå på arbeidskraft, drivstoff og etter hvert også på aksjeselskapenes fortjeneste, stimulerer ikke dette til nyskaping og videre vekst. Derimot gir det god næring til unnaluring, økonomisk kriminalitet og forakt for vårt demokrati. Vi er i ferd med å få et amoralsk samfunn i etisk forfall hvor heltene er de som klarer å lure statskassen for penger. Eller har vunnet lotto.