Sørhaug, som er professor ved Universitetet i Oslos senter for teknologi, innovasjon og kultur (TIK), har forsket på norsk arbeidsliv i mange år. Nå ser han en klar tendens til hardere ledelsesformer i arbeidslivet.
– Jeg mener å kunne se en vending fra ledelse til styring nå. Tidligere hadde vi den omvendte utviklingen, hvor vi gikk fra mer styring og til mer ledelse av ansatte. Nå handler det mer og mer om kontroll av ansatte, sier Sørhaug.
Bølgen
På slutten av 80-tallet kom fleksibiliseringsbølgen for alvor - også til Norge. Mange arbeidsgivere gikk over fra hierarki, direkte kontroll, klare kommandolinjer og lite frihet til en mer fleksibel modell med flatere organisasjonsstruktur, en friere posisjon for ansatte og mer kollega- og Du kontrollerer deg selv .
Mange av oss husker dessuten hvordan dette idealet ble dyrket under dotcombølgen før og etter tusenårsskiftet.
Men noe har skjedd de senere årene, ifølge Sørhaug. Han beskriver det hele som en ond sirkel.
– Vi har en kontroll- og tillitskrise i arbeidslivet nå. Dette er en langsom krise hvor det kan være vanskelig å se faresignalene, men det er like fullt en krise. Vi får mer og mer kontroll av ansatte, noe som fører til mindre tillit mellom ansatte og ledelse. Det fører i sin tur til enda mer kontroll. Men kontroll kan aldri erstatte tillit, sier han.
Han er ikke i tvil om at arbeidsgivere her i landet legger for stor vekt på kontroll.
– Kontroll, mål, insentiver, rammer og påfølgende revisjon er utmerkede saker - jeg mener ikke noe annet. Men det holder ikke i seg selv. En dimensjon mangler, og jeg tror det har noe å gjøre med å bygge et felles verdigrunnlag, sier professoren.
Banker på
Teknisk Ukeblad har i en serie artikler vist hvordan mange selskaper har innført systemer der ansatte får tilbakemeldinger i form av (tall)karakterer. Dette er noe vi lite så lite av i arbeidslivet tidligere.
Sørhaug mener endringer i folks forhold til arbeid er årsaken.
– Jeg tror dette skyldes at økende kompleksitet øker arbeidsgivernes behov for kontroll. Teknologiske hjelpemidler som PC, internett og e-post gjør at vi kan jobbe hvor og når som helst. Vi jobber mellom ting, ikke inni ting. Jeg har et kontor, men det viktigste verktøyet er laptopen og mobiltelefonen. Verden står hele tida og banker på. Det gjør arbeidet bærbart og interaktivt, sier han.
Sagt forenklet: Siden arbeidsgiverne ikke har full oversikt, innfører de flere kontrollrutiner.
Gap
BI-professor Bård Kuvaas mener kontrolliveren er kommet over dammen med de store konsulentselskapene.
– Det er spredningen av store, globale selskapers HR-verktøy som i stor grad ligger til grunn for dette. Det handler om prestasjonsbasert variabel belønning i form av bonuser og såkalt prestasjonsledelse. Disse er tett koblet sammen ved at ulike målstyringssystemer skal forsøke å rettferdiggjøre administrasjon av bonuser, altså hvem som får og hvor mye de får, sier han til Teknisk Ukeblad.
Han ser en klar selvmotsigelse i praksisen:
–Det ironiske er at gapet mellom forskning og utbredt praksis på dette området øker. Det blir stadig færre enkle, lite interessante, repetitive og lett målbare oppgaver, som målstyring og bonuser kan være godt egnet for. Slike oppgaver kan dessuten enkelt outsources til land med betydelig lavere arbeidskostnader enn det vi har i Norge, sier Kuvaas.
