Da Fornebu ble etablert som flyplass, ble vegetasjonen fjernet, og det opprinnelige småkuperte jordbrukslandskapet på Snarøya ble høvlet ned. Nå skal trær og gress tilbake. Etter hvert skal all asfalt i rullebanen rives opp, sammen med betong, fjell og løsmasser. Disse massene vil danne byggesteinene i den forestående landskapsutformingen på det tidligere flyplassområdet – veier, grøfter, grøntanlegg og terrengvariasjon.
Opptil 1,4 millioner m3 masse må til for å skape den landskapsstrukturen som Bærum kommune har vedtatt. Til tross for at masseproduksjonen i anleggsperioden vil komme opp i 2,6 millioner m3, vil den såkalte landskaps- og grøntstrukturplanen for Fornebu kreve tilførsel av 800.000–900.000 m3 masse utenfra.
– Massen kan hentes fra samferdselsprosjekter i regionen, opplyser spesialrådgiver Pedro Ardila i Bærum kommunes Fornebugruppe.
Statsbygg og Oslo kommune har vært med i planarbeidet.
Trailerlass en masse
Massebehovet til landskapsutforming tilsvarer oppfylling av en kvadratkilometer i 1,2 meters høyde. Transportbehovet ved en slik storstilet massetilførsel ville innebære om lag 60 lastebiler i timen ut og inn av området, 12 timer om dagen i åtte måneder, dersom transporten skulle foregått intensivt. Ardila understreker imidlertid at massetransporten vil foregå over lang tid – kanskje 12 år, og slik ikke skape særlig store miljøbelastninger.
– Diverse kommende samferdselsprosjekt i Asker og Bærum vil generere masseoverskudd på cirka 11 millioner m3. Ved å koordinere gjennomføringstidspunktet for disse anleggene med landskapsformingen på Fornebu, kan vi begrense massetransporten på veinettet i Bærum og tilliggende kommuner. Dette representerer en miljøgevinst, når alternativet er transport over lengre avstander til deponeringsplasser andre steder i regionen, for eksempel i Drammen-området, fremholder Pedro Ardila.
Flatt blir kupert
Landskapsvariasjon, optimalisering av sol- og utsiktsforhold samt overvannsbehandling står sentralt i komponeringen av det nye landskapet med mål om å bli et attraktivt bolig-, rekreasjons- og næringsområde.
Landskapsbearbeidingen vil berøre det meste av utbyggingsområdet på Fornebu. Terrenget skal heves opptil fem meter enkelte steder. Andre steder skal det senkes opp til to meter i forhold til dagens flate landskap.
Det finske arkitektfirmaet Helin og Siitonen har utarbeidet plankonseptet med landskap, topografi og grøntarealer som organiserer bebyggelsen i amfiform mot en sentralpark.
– Landskapet vil gi det nye Fornebu en god visuell sammenheng med fjorden. Boligområdene blir liggende på høyderygger og landtunger. De vegetasjonskledde partiene i mellom blir liggende nedsenket i daldrag og viker med åpning mot sjøen, forteller Pedro Ardila.
Helin og Siitonen har tidligere blant annet tegnet Nokias hovedkvarter i Espoo, Finland.
Gjenvinnes
Anslagsvis 2,6 millioner m3 masse skal tas ut i løpet av anleggsperioden på Fornebu de kommende ti årene. En million m3 skal tilbakefylles omkring bygg og anlegg. Målet er at brorparten av det resterende skal gjenvinnes og brukes blant annet ved anlegg av veier og vann- og avløpsanlegg på Fornebu. Fra løsmassene skal det produseres 400.000 m3 vekstjord som gir grobunn for ny vegetasjon.
Et arbeidsfellesskap mellom Selmer Skanska og Franzefoss Pukk – Fornebu Gjenvinning ANS – startet i forrige uke produksjon av resirkulert asfalt og betong, pukk og vekstjord. Bygging av Nye Snarøyvei er første prosjekt som tar i bruk de resirkulerte massene.
– De massene som ikke egner seg for gjenvinning, skal benyttes til å bygge opp landskapet, forteller Brit Sylte, prosjektleder for massekoordinering og -produksjon i Statsbygg Infrastruktur Fornebu.
Dette gjelder anslagsvis 500.000–600.000 m3 masse, som altså skaper tilførselsbehovet på 800.000–900.000 m3.
Noe spesialavfall
Om lag 65.000 m3 forurensede masser skal graves opp i forbindelse med opprydding av forurenset grunn på Fornebu. Disse skal renses ved biologisk kompostering, før de kan brukes i terrengoppbyggingen, opplyser Tone Westby, leder for forurensningsprosjektet i Statsbygg, Fornebu.
Om lag 5.000–10.000 m3 masser er så forurenset at de må sendes til eksternt behandlingsanlegg for spesialavfall. Dette dreier seg først og fremst om bærelagsmasser under rullebanen, som inneholder høye konsentrasjoner av PAH (polysykliske aromatiske hydrokarboner).
– Vi foretar egne risikovurderinger i spørsmål om masser kan gjenbrukes eller må renses ytterligere. Faren for spredning av forurensning til de omkringliggende naturreservatene vurderes spesielt, sier Westby.
Utbyggere tar grep
Telenor er blant utbyggerne som for tiden innretter seg etter landskapsplanen. Masseuttaket på Norges for tiden største byggeplass er 425.000 m3 løsmasser, sprengstein og knust masse. Snaue halvparten gjenvinnes av Telenor selv: 160.000 m3 vil gå med til oppfylling og i utforming av grøntarealer omkring teleselskapets fremtidige storstue. På toppen skal 40.000 m3 vekstjord, produsert av løsmasse etter oppskrift fra Jordforsk, gi grobunn for nye vekster. Blant annet 2500 trær, hovedsakelig furu, samt en del selje og poppel, som utgjorde Fornebuskogen før flyplassen kom.
– Bevaring og utvikling av natur- og kulturlandskap står sentralt i utbyggingen vår. Det samme gjelder kildesortering og gjenvinning av avfall i byggefasen. Vi har etablert egne lokale produksjonsanlegg for produksjon av pukk, vekstjord og betong for å ivareta dette, opplyser Ronald Sørgaard, utbyggingsdirektør Telenor Eiendom Fornebu AS. Sørgaard har ansvaret for blant annet utearealene.
Resterende løsmasser, sprengstein, knuste masser, samt 25.000 m3 vekstjord, er i deponi hos Statsbygg, og vil gå inn i utformingen av det øvrige Fornebuterrenget.
