SAMFUNN

Til topps på 35 år

21. sep. 2000 - 13:15

Den 9. august feiret Singapore sitt 35-årsjubileum som uavhengig stat. På ungdoms vis rettet nykommeren blikket mer framover enn bakover. Utenfra kan vi imidlertid konstatere at Singapore i løpet av sitt korte liv har utviklet seg fra å være ett av regionens fattigste land til å ligge helt i toppen på verdensbasis, regnet i inntekt pr. innbygger. De har hatt et høyere tempo enn vi er vant til i Norge på de fleste områder, også innen forskning og industriutvikling.

Industrirelatert forskning har hittil bidratt moderat til økonomisk utvikling, men dette er nå i kraftig forandring. Siden myndighetene for om lag ti år siden begynte å satse målbevisst på næringsrettet forskning og utvikling (FoU), er Singapore i endring – fra å være et sted hvor multinasjonale selskaper produserte ferdig utviklede produkter med utgangspunkt i lave lønninger, til å bli et senter for kunnskap og innovasjon som base for høyteknologisk produksjon, produktutvikling og FoU.

To hovedplaner som ble iverksatt gjennom Singapores forskningsråd, National Science and Technology Board (NSTB) (www.nstb.gov.sg), har vært viktige verktøy:

– Nasjonal teknologiplan fra 1991 la vekt på å utvikle nøkkelressurser i teknologi, menneskemateriell og ferdigheter.

– Nasjonal plan for vitenskap og teknologi fra 1996 la i større grad vekt på infrastruktur ved å styrke og bygge ut forskningsinstutt, -sentra og forskningsprogrammer.

Mer FoU enn i Norge

Dette har brakt Singapore forbi Norge med hensyn til forskningsinnsats i forhold til nasjonalprodukt: i 1999 brukte Singapore om lag 13 milliarder norske kroner til forskning. Det utgjør 1,84 prosent av bruttonasjonalproduktet (BNP), mens Norge bruker om lag 1,7 prosent.

63 prosent av Singapores forskningsmidler, drøyt 8 milliarder kroner, ble betalt eller utført av privat sektor, og av dette nesten halvparten av lokale bedrifter. Forskjellen mellom industrirelatert FoU i Singapore og Norge blir enda større når vi tar i betrakning at over halvparten av midlene i Norge går til samfunnsrettet FoU, mens nesten alt i Singapore er næringsrettet. Men Singapore har større ambisjoner enn som så: Målet er å komme på høyde med de beste i verden, der Finland med sine tre prosent av BNP ofte nevnes som et eksempel til etterfølgelse.

God infrastruktur

Singapore har under NSTB-paraplyen bygd opp 13 forskningsinstitutt og sentra, som dekker industriklyngene i planen for utvikling av næringssektorer i perioden 2000–2010. Denne planen, Industri 21, skal ta Singapore inn i den kunnskapsbaserte økonomien, også kalt den nye økonomien.

Instituttene og sentrene finansieres stort sett fullt ut fra NSTB. Slik sett tilsvarer det den situasjonen vi hadde i Norge i 70- og 80-årene, før NTNF begynte fristillingen av instituttene. Jeg kunne være fristet til å si at Norge er 10–20 år foran Singapore i utviklingen av et rasjonelt FoU-system, men etter hvert er jeg ikke så sikker på det. Riktignok har Singapore ikke løst utfordringene med å få resultater fra sine FoU-institutter ut i bruk, og med å få utført industrirelevant forskning. Men finansieringsformen gir miljøene muligheter til å få fram kunnskaper for den «ufødte bedrift» som få institutter i Norge har.

Våger å satse

Kunnskapsproduksjonen og forskeropplæringen i instituttene og på universitetene kombineres med en omfattende satsing på teknoprenørskap, innovasjon, tilgang på risikokapital (se: www.nstb.gov.sg/, www.techsingapore.com.sg/) og en nærmest kampanjeaktig vektlegging fra myndighetens side av Den Nye Økonomien. Nå i september er det Teknologimåned i Singapore, og årets motto er Våg å skape; våg å satse (http://www.techmonth.org.sg/).

Vi vil nok se resultater av satsingen i Singapores økonomi i årene som kommer. Sjefen for NSTB, Teo Ming Kian, sier det slik: – Den positive utviklingen over de siste ti årene viser at forskning gradvis har funnet sin plass i Singapores økonomiske landskap.

Les mer om:
Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.