LANDER: Den nye månelanderen er helt forskjellig fra den forrige og vil være base for de første mannskapene. Den har nok drivstoff til å kunne lande over alt på Månen. Apollo måtte lande langs ekvator. (Bilde: NASA)
VELPRØVD: Snarere enn å konstruere en helt ny romferge eller en kjemperakett a la Saturn, satser NASA på velprøvd teknikk for de kommende måneferdene. Kapselen blir en tre ganger utvidet Apollo og fremdriften besørges av en hovedmotor fra romfergeprogrammet. Ferdene starter om fem år. (Bilde: NASA)

Til Månen - igjen

  • naturvitenskap

Månen er fin å ha som utgangspunkt for videre reiser i solsystemet.

Dels gir den ifølge NASA ganske uhemmet utsikt utover i galaksen og videre, dels kan man mye rimeligere starte romferder derfra.

Det NASA nå prosjekterer er en slags tre ganger utvidet Apollokapsel med plass til fire. Apollo tok tre.

Mellomtanker metan

Romskipet, som ikke har fått noe navn ennå, har effektive solpaneler for å skaffe elektrisitet, og rakettmotorene drives av flytende metan.

Dette er fremsynt: En gang vil astronautene kunne tanke metan på Mars og reise videre!

Flere ganger

Enheten kan gjenbrukes ti ganger.

Kapselen – om man kan kalle den det – drar tilbake til vår klode etter oppdraget og lander i fallskjerm, på land.

Dette har ikke NASA gjort før, med kapsler. De landet dem alltid i sjøen. Russerne på sin side landet og lander sine Soyuz etc. ute på slettelandet.

Ukestur på månen

Sammen med romskipet utvikles en helt ny månelander LM (Lunar Module).

Sammen med denne vil det nye systemet kunne sende dobbelt så mange folk til Månen (fire mot to) og de kan bli der mye lenger. De første oppholdene blir to til syv dager lange.

LM har så mye drivstoff at den kan lande hvor som helst på Månen. Apollo kunne bare lande langs ekvator.

Bygger på romferger

Startrakett og –system er basert på velprøvd teknologi fra romfergeprogrammet.

Starttrinnet blir faktisk en av romfergens faststoffraketter mens hovedmotoren som driver kapselsystemet er den samme som romfergens hovedmotor. Slik sparer NASA skattepenger og tid samtidig som de bruker velprøvde komponenter bare ajourført med ny elektronikk og reformulert drivstoff.

En nødrakett på toppen av kapselen redder kapsel og astronauter om noe går galt. Den sitter der helt til systemet er i bane. Om fem år går starten. Det som da skjer er at NASA begynner å sende folk og utstyr til den internasjonale romstasjonen ISS.