Tidsskille for industrien

"Du er oppsagt!" Flere tusen ansatte i industrien har fått denne tunge beskjeden det siste året. Går alt til helvete i Fastlands-Norge?

Det begynte med internettselskapene, fortsatte med IT-selskapene og kulminerer nå med industriselskapene. Avisene er fulle av triste beretninger om folk som har mistet jobben. Ingenting tyder på at vi har nådd bunnen.

Industrien legger skylden på kronekursen, høy rente og høye lønnstillegg. Ser vi på de langsiktige tendensene, er årets nedtur en del av en langsiktig trend som har vært der helt uavhengig av kronekursen. Antallet industriarbeidsplasser har gått ned de siste tyve årene, mens antallet arbeidsplasser i offentlig sektor og tjenesteyting har gått opp.

Da sentralbanksjef Svein Gjedrem under sin tale i februar uttalte at industrien ville miste 60.000 arbeidsplasser fremt il 2010 som følge av vekst i andre sektorer, ble det et ramaskrik. Utviklingen i løpet av året har fått flere og flere til å ta Gjedrems spådom som sannhet. Karl Nysterud i TBL advarer nå om at det kan gå enda raskere.

Finansminister Per Kristian Foss sier at det er ikke bortfallet av industriarbeidsplasser som bekymrer ham, men mangelen på nye. Han og de øvrige rikspolitikerne kan takke seg selv. De har ikke evnet å legge til rette for økt forskning og utvikling, nyskaping og innovasjon. Som Teknisk Ukeblad rapporterte for to uker siden, er målet om å bruke like mye av BNP på forskning og utvikling som gjennomsnittet i OECD lenger unna enn noensinne.

Likevel er ikke alt svart. Som miljøene i Kongsberg og Fredrikstad viser, kan norsk industri konkurrere på verdensmarkedet tross høy kronekurs. Oppskriften er smarte og billige kunnskapsarbeidere.

Det viktigste er å gi næringslivet skikkelige og langsiktige stimulanser til å forske og skape mer. Og å gi gründerne gulrøtter til å strekke seg etter. Da vil de fremtidige arbeidsplassene komme, også i industrien.

Det viktigste er å gi næringslivet skikkelige og langsiktige stimulanser til å forske og skape mer.