BYGG

Tidspress svekker tunnelsikkerheten

AVSLØRER UNDERSIKRING: Prosjektlederen for E18 i Nordre Vestfold tar bladet fra munnen i et brev til samferdselsministeren.
AVSLØRER UNDERSIKRING: Prosjektlederen for E18 i Nordre Vestfold tar bladet fra munnen i et brev til samferdselsministeren. Bilde: Statens vegvesen
Mona Strande
2. jan. 2007 - 11:30

Tidspresset i tunnelbygging gjør at det velges raske løsninger fremfor sikre. Etter raset i Hanekleivtunnelen i Vestfold på kvelden første juledag, har tunnelsikkerhet blitt et brennhett tema.

Dropp stoppeklokka

Professor Einar Broch, Institutt for geologi og bergteknikk ved NTNU, etterlyser hyppige kontroller og bedre kartlegging i byggeprosessen - og skulle ønske næringen kunne kvitte seg med stoppeklokka.

- Tid er penger i tunneldrift, derfor går det for fort. Ingen kan konkurrere med Norge i hurtighet hva tunnelbygging angår, men spørsmålet er hva det går på bekostning av, sier Broch.

Sprøytebetong

Veldig ofte brukes sprøytebetong som sikringsmiddel. Det er betong som sprøytes på fjellet ved hjelp av trykkluft. Sprøytebetong er sikkert i de fleste tilfeller, men Broch mener problemet er at betongen sprøytes på tunneltaket for tidlig.

- Arbeidsplassen blir tryggere for tunnelarbeiderne når de sprøyter på betongen, derfor brukes sprøytebetong helt frem til stuffen - altså enden på tunnelen - umiddelbart. Dermed forsvinner fjellet helt, og det er umulig for ingeniørgeologer å inspisere tunnelen, sier han.

Svellende leire

Bergarter, jord, leire og vanndrenering forandres gjerne når det skytes ut en tunnel.

I Hanekleivtunnelen var det leiremineraler med svellende kapasitet. Under drift tørker ventilasjonsluften leira i tunnelen, og gjør den stabil. Når vannet over tid reverserer denne tørrheten, sveller leira opp. Da er ikke lenger sprøytebetongen sterk nok til å holde trykket tilbake.

Mye godt fjell

Det er derfor Broch vil at ingeniørgeologer skal følge hver eneste utbygging i områder med lignende geologiske forhold.

- Vi må sørge for at kompetente ingeniørgeologer har gjort en skikkelig vurdering for hver eneste salve som blir sprengt ut, sier Broch.

Han sier at vi heldigvis har mye godt fjell i Norge, og mener ikke at slike tiltak trengs ved bygging av samtlige tunneler her i landet. Mange steder holder det i massevis med sprøytebetong. Det er der de geologiske forholdene tilsier det at ekspertisen må være på plass.

Helstøpt tar tid

Professoren mener det er tidspresset som gjør at ingeniørgeologer sjelden benyttes. Han sier at tidsaspektet også er årsaken til at helstøpte tunneler ikke bygges der det helt klart hadde vært tryggest.

- Det er ikke fordi normalbetong er dyrere enn sprøytebetong, men fordi det tar tid å gå inn med støpeform og bygge opp hele tiden. Det er tidsaspektet som fordyrer, sier Broch.

Les mer om:
Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.