Skavereiret har ufattelig vakker utsikt, helt på kanten av Hallingskarvet, og med Hardangervidda under. (Bilde: Fredrik Drevon)

Tidenes villeste hytteprosjekt

Filosofens klatrehytte var et overmodig byggeprosjekt, men står der uansett til glede for alle eventyrlystne.

  • Bygg

Skarvereiret

Bygget i 1942, 1747 m.o.h. Trehytte med tjærepapp på taket og to vinduer. Ligger i Hol kommune, i den 420 km2 store Hallingskarvet nasjonalpark. Hytta ligger fem timers gange nord for Ustaoset, via Eimeskaret. Ruten til Skarvereiret er markert med små varder. Hytta har fire sengeplasser med madrasser, dyner, pledd og puter. Utstyrt med vedovn og propankjøkken. Bekk rett utenfor hytta gjør det enekelt å hente vann. Fyringsved ligger bak hytta. Det koster kr. 30,- pr. person pr. natt å overnatte. Anbefales bare for erfarne fjellfolk, grunnet værforholdene.

Arne Næss

1912-2009. Norsk filosof og fjellklatrer som bidro til å gi filosofien en nøkkelstilling i det akademiske og intellektuelle liv i Norge i etterkrigstiden. Grunnlegger av dypøkologien og den såkalte Oslo-skolen. Ble dr.philos. i 1936. Professor ved UiO i perioden 1939–1970. Næss var inspirert av Gandhis ikke-voldsfilosofi. Ledet klatre-ekspedisjoner til Tirich Mir i 1950 og 1964. I 2005 ble Næss utnevnt til Kommandør med stjerne av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden for samfunnsnyttig innsats.

Hvis du har hørt om Arne Næss, har du også hørt om hytta Tvergastein, som ligger 1505 meter over havet, ved foten av Hallingskarvet.

Næss fikk reist den berømte hytta på slutten av 1930-tallet. I løpet av sitt 96 år lange liv tilbrakte han til sammen 12 år på Tvergastein.

Det som er mindre kjent er at Næss i 1942 ga seg i kast med et enda villere hytteprosjekt. Etter omfattende klatring i Hallingskarvets stup, rett bak Tvergastein, bestemte Næss seg for å bygge en klatrehytte på det majestetiske fjellplatået.

BILDESERIE: Klatrehytta til Arne Næss

Helt på kanten

Utsikten fra Hallingskarvet er fantastisk. På klare dager kan man se blant annet Gaustatoppen, Nordmarka, og store deler av Jotunheimen.

Planen til Næss var å plassere hytta helt på kanten av stupet, slik at man kunne klatre opp gjennom en lem i gulvet.

Siden tomten lå på Hallingskarvet, var den innenfor Statsalmenningen. Ingen hindring for Arne Næss!

Næss skildrer detaljert i boken Det gode lange livs far, om hvordan han klatret og slepte planker og andre materialer opp fjellveggen.

Også selve byggingen foregikk hinsides de fleste sikkerhetsforskrifter. De var fem kamerater som bygget hytta, og to av dem var ikke sikret mens de jobbet.

Falt ned

En dag under byggearbeidet mistet Næss’ kamerat Boss Walther balansen, og falt utfor stupet.

Næss forteller at de senere fant en lapp i den døde mannens lomme der det sto at han var klar over risikoen ved å delta i prosjektet, og at ingen andre kunne klandres for en eventuell ulykke.

Som byggeleder var det Næss som måtte gå ned til Ustaoset og fortelle Walthers mor om den tragiske ulykken.

Snart innså Næss at han måtte gi opp den opprinnelige planen om inngang gjennom gulvet, og flyttet byggeprosjektet til et tryggere sted, noen meter bort.

TU201109056052069559_2b6458b035_o5210_40_22 1109051003.jpg

Gave til staten

Næss brukte den 4x3 meter store klatrehytta til et stykke utpå 1950-tallet, da han bestemte seg for å gi den bort.

Etter å gitt bort Skarvereiet en rekke ganger til folk som ikke brukte den, ga Næss hytta til Statsskog, som er den nåværende eieren.

I dag har Geilo klatreklubb bruksrett på Skarvereiret for ti år av gangen, med automatisk forlengelse.

Bygget kopi

I 1997 ble hytta revet, og en tro kopi ble bygget på nøyaktig samme sted.

Da Teknisk Ukeblad ringte klatreklubbens leder, Arild Endrestøl, kunne han bekrefte at Skarvereiret er ulåst og kan brukes av hvem som helst. Det er ingen bestilling, bare å dra opp.

Siden hytta ligger såpass langt utenfor allfarvei, er det imidlertid gode sjanser for at den er ledig.

Gigantisk steinur

Vi delte opp turen i to etapper. Den første kvelden gikk vi de tre timene fra Ustaoset til Tvergastein, og fant en fin teltplass på gresset ved vannet Tvergasteintjønn. Man kan se Skarvereiret derfra.

Neste dag gikk vi opp til Hallingskarvet via østre diagonalstup, rett bak vannet. Selv om vi ikke trengte klatrutstyr, er denne ruta ikke å anbefale, ettersom den har flere skumle partier.

Hallingskarvet kan oppsummeres som en gigantisk steinur. Stier er det dårlig med, men det er spennende å hoppe fra stein til stein, og det er mange bekker å drikke av.

Heldigvis var det satt opp noen varder som viste vei frem til Skarveireiret.

Hytta lå enda luftigere til en vi hadde forestilt oss. Den nydelige utsikten var vel verdt timene i steinura med tunge sekker.

 

UTSIKT: Det skal godt gjøres å finne et like vakkert sted som dette å spise frokost på.

Velholdt hytte

Hytta er fremdeles rik på historie. I det ene hjørnet spraker det lunt fra vedovnen Arne Næss bar opp under krigen.

Ved veggen står en komfortabel lenestol han snekret. Ellers er det fire sengeplasser med madrasser, spisebord, to stoler, og en kjøkkenkrok.

Få andre hytter kan måle seg med utsikten til Skarvereiret, der den kneiser på en berghylle over Hardangervidda.

Blåste nesten avgårde

Været er uforutsigbart på Hallingskarvet og det kan blåse opp når som helst.

Næss forteller i nevnte bok at en av de første gangene han overnattet i det nybygde Skarvereiret, raste stormen så hardt at han var redd hytta skulle bli revet utfor kanten.

Han gikk da ut og hentet store steiner som han la på gulvet for at hytta ikke skulle blåse av gårde! Vi hadde ikke følelsen av at hytta var utrygg. Tvert imot virket hytta solid og smart plassert på sin lille fjellhylle.

Forøvrig er hytta sikret til fjellveggen med to waiere.

Fint hele året

På hjemveien valgte vi en annen rute, nemlig sørover ned Eimeskaret. Denne ruta var bedre merket og enklere enn den vi gikk opp, og er trolig det beste alternativet.

Den beste tiden å besøke Hallingskarvet er i juli, men det kan sikkert være fint der nær som helst på året. Så da er det bare å pakke sekken!

Les også: Usikker fremtid for Arne Næss-hytta 

Se intervju med Arne Næss på Youtube