Prosjektlederne Almar Aronsen (t.v.) og Harald Inge Johnsen ved Pirbrua i Trondheim. (Bilde: Truls Tunmo)

Tidenes veisatsing i Trondheim:
Kan prosjektere til ingen nytte

  • Bygg

Miljøpakken

  • De neste 15 årene skal det investeres mer enn syv milliarder kroner for å forbedre transportsystemet i Trondheim og langs innfartsårene.
  • Miljøpakken er en kombinasjon av store og små veiprosjekter og kollektiv-, miljø- og trafikksikkerhetstiltak. En omfattende satsing på et helhetlig sykkelveinett er også med.
  • De første arbeidene tilhørende Miljøpakken starter i år med utvidelse av E6 sør til seks felt ved Okstadbakken.
  • Miljøpakken samarbeider tett med Statens vegvesen Region midt, Trondheim kommune og Sør-Trøndelag fylkeskommune.

Kostnader og veilengder

  • E6 Trondheim-Stjørdal: 3,5 milliarder (2008 kroner). Pirbrua kommer i tillegg med om lag 150 millioner (2008 kroner).
  • Samlede kostnader for Nordre avlastningsveg, E6 Tonstad-Jaktøien, Sluppen-Stavne og tunnel Sluppen-Byåsen: 5,4 milliarder kroner.
  • Alle prosjektene er ikke finansiert per dags dato.
  • E6 Trondheim-Stjørdal: Fem kilometer og 4,5 kilometer.
  • E6 Nordre avlastningsveg: To kilometer.
  • Sluppen-Stavne: 2,3 kilometer.
  • E6 Tonstad-Jaktøien: 12 kilometer.
  • Tunnel Sluppen-Byåsen: ca tre kilometer.
  • Pirbrua: Ca. 230 meter

TRONDHEIM: Dette bekrefter prosjektleder Almar Aronsen i Statens vegvesen Region midt i Trondheim.

– I verste fall kan vi risikere å jobbe forgjeves med prosjekteringsarbeid i flere måneder på grunn av at planene endres, sier Aronsen.

Stor aktivitet

Aldri før har det vært satset så mye på veibygging i Trondheims-distriktet som nå. Totalt dreier det seg om seks forskjellige prosjekter som er påbegynt og/eller er under planlegging.

Men Aronsen, som har ansvaret for prosjektene E6 Nordre avlastningsvei (blir riksvei 706), riksvei 715 Sluppen-Stavne (blir riksvei 706), E6 Tonstad-Jaktøien og en tunnel fra Sluppen til Byåsen med firefelts vei, sier at det er usikkerhet rundt organisasjonen som må bygges for å gjennomføre prosjektene.

– Det er vanskelig at vi ikke har klar verken utbyggingsrekkefølgen eller utbyggingstakten. Dette gjør at vi foreløpig ikke vet hvor stor organisasjon som må på plass, noe som gjør at vi kan komme på hælene fra start. Jeg etterlyser en helhetlig rekkefølge og tidsplan for prosjektene, noe jeg regner med kommer på plass i løpet av året, sier Aronsen.





– Kapasitetsproblem

Han nevner at det tok 20 år før man ble enig om hvilken trase Nordre avlastningsvei skulle ha. Veien ble allerede vist som en hovedtrasè på en generalplan for Trondheim kommune i 1965. Først i løpet av 2010 blir prosjektet ferdig.

– Vi har så store oppgaver at vi ikke kan ta all prosjektering på en gang i Statens vegvesen. Konsulentmarkedet er også sprengt. Derfor er det viktig med en helhetlig plan. Hvis ikke får vi et kapasitetsproblem.

Et av de største prosjektene, E6-utbyggingen Tonstad-Jaktøien, begynner i nord ved Tonstad. Første parsell er fra Tonstad til Senterveien, en strekning på 3,5 kilometer. Den totale strekningen er 12 kilometer og blir en fire- og seksfelts vei fra Melhusparsellen og inn til Trondheim. Strekningen får flere planfrie kryss.

Illustrasjonen viser de ulike veiprosjektene. Helstrukken strek er veg i dagen og stiplet strek er veg i tunnel/kulvert. ILLUSTRASJON: Multiconsult

Miljøpakken

– Prosjektet er ikke fullfinansiert, men ligger inne i Miljøpakken for Trondheim som betyr finansiering med bompenger, sier Aronsen.

I Miljøpakken inngår også tunnelen fra Sluppen til Byåsen. Prosjektet skal starte opp neste høst.

– Konkurransen om prosjekteringen er i gang nå. På parsellen Tonstad-Senterveien legges det opp til en storkontrakt på entreprenørsiden. Denne parsellen skal også finansieres gjennom Miljøpakken.

Foreløpig er bare en liten bit av Sluppen-Stavne-prosjektet godkjent av Trondheim kommune i reguleringsplanen. Det dreier seg om en 400 meter lang strekning ved Stavne. Men byggestarten er planlagt neste høst.

– Mange ulike interesser kan forsinke dette prosjektet, sier Aronsen.





Bort fra Midt-byen

Nordre avlastningsvei i sentrum av Trondheim blir ferdig i mai i år. Pirbrua, som forbinder nordre del av Nordre avlastningsvei med prosjektet E6 Trondheim-Stjørdal, finansieres gjennom sistnevnte prosjekt.

– Nordre avlastningsvei er etablert for å lede trafikken bort fra Midt-byen, og den blir en del av den totale ringveien som er tiltenkt, sier Aronsen.

Midt i Nordre avlastningsvei befinner den 505 meter lange Skansenløptunnelen seg.

– Skansenløptunnelen er bygd i løsmasse i sjøen fra Skansen til Brattøra. Det er 100 meter ned til fjell, noe som har vært en krevende faktor. Det tyske entreprenørselskapet Bielfinger Berger har hatt totalentreprisen her, og selskapet har løst arbeidet glimrende med god kvalitet til rett tid, skryter Aronsen.

STJØRDAL: Slik vil nye E6 gå ved Stjørdal. ILLUSTRASJON: Statens vegvesen

Friområde

Brattøra får et kunstig oppbygd friområde som skal stå ferdig neste sommer.

– Dette er kjærkomment, for Trondheim mangler gode friområder ut mot sjøen i sentrumsområdene, sier prosjektleder Harald Inge Johnsen.

Fra Pirbrua i vest til Grillstad skal det bygges en fem kilometer firefelts vei. Her inngår Strindheim-tunnelen på 2,6 kilometer som får dobbeltløp.

– Vi er i startfasen på byggingen av denne nå. I april 2014 skal den være ferdig, opplyser Johnsen.

E6 Trondheim-Stjørdal er for det meste ferdig bygd og åpnet. Unntakene er endeparsellene hvor strekningen mellom Værnes og Kvithammar gjenstår i nord. I Trondheim gjenstår parsellen mellom Pirbrua - Grillstad.





Bedre fremkommelighet

Hensikten med å etablere en ny hovedinnfartsåre i Trondheim sentrum øst som en del av ringveisystemet rundt byen, er å få bort mye av dagens trafikk i Innherredsvegen. I nord skal E6-utvidelsen bidra til god stedsutvikling i Stjørdal og bedre fremkommelighet.

– Lengden på parsellene blir 4,5 kilometer på stamveien i Trondheim og en ca fem kilometer lang stamvei i Stjørdal, alt som en firefelts vei. I tillegg kommer tilførselsveier og gang- og sykkelveier, sier Johnsen.

Byggingen av Havnekrysset i Stjørdal ble fremskyndet med lokal forskuttering og sto ferdig i desember 2008. Pirbrua over Nidelva i Trondheim åpnet for trafikk i juli i fjor.

KOMPLISERT: Skansentunnelen har en byggeteknikk som er svært komplisert og vil vekke internasjonal oppsikt. ILLUSTRASJON: Adresseavisa

Krevende

– Man forventer å sette trafikk på den nye Strindheimtunnelen i Trondheim og nye E6 i Stjørdal våren 2014. Men det blir en delåpning ved årsskiftet 2011/2012. Da blir også veisystemet mellom Værnes og Havnakrysset åpnet, sier Johnsen.

En meget krevende strekning å bygge er Møllenberg-Dagsone vest som tilhører E6-parsellen i Trondheim.

– Her er det kvikkleire på den vanskeligste biten, med gammel verneverdig trehusbebyggelse, samt en kirke som midlertidig må flyttes, noe som gjør byggingen teknisk svært utfordrende. Vi må finne trygge og gode metoder for å unngå poretrykksreduksjon ved grunnvannssenkning, og trygge metoder for at leiren skal holde seg helt i ro. Dette er krevende, sier Johnsen.





Flyplassen stenges

Byggingen av den nye Værnestunnelen, som delvis skal gå under taksebanen og rullebanen, vil medføre stenging av Værnes Lufthavn nattestid frem til sommeren 2010.

– Det som er spesielt krevende med jobben under rullebanen er hensynet til flyplassens sikkerhetsområder som må opprettholdes for samtidighet for flytrafikk. Fra 1.april til 1. juli blir flyplassen nattestengt mellom klokken 23.30 og 06.00, sier Johnsen.

VANSKELIG PROSJEKT: - Det er vanskelig at vi ikke har klar verken utbyggingsrekkefølgen eller utbyggingstakt, sier prosjektleder i Statens vegvesen region midt i Trondheim, Almar Aronsen. Han frykter at måneder med prosjektarbeid i verste fall kan bli forgjeves.
VANSKELIG PROSJEKT: - Det er vanskelig at vi ikke har klar verken utbyggingsrekkefølgen eller utbyggingstakt, sier prosjektleder i Statens vegvesen region midt i Trondheim, Almar Aronsen. Han frykter at måneder med prosjektarbeid i verste fall kan bli forgjeves. Truls Tunmo






Derfor blir planprosessene langvarige

Planlegger i Statens vegvesen Region midt, Stein Brembu, forklarer noen av årsakene til at planprosessene kan ta lang tid.

– Underveis i prosessene kommer det alltid mange ideer som må vurderes. Av og til blir vegvesenet pålagt av planmyndigheten å justere planene eller utrede nye alternativer, sier Brembu til Teknisk Ukeblad.

Han nevner eksempelvis bystrøk hvor det alltid pågår flere planprosesser og utbygginger i veiprosjektets planområde.

– Dette krever koordinering som igjen gir forsinkelser. Prosjektene er komplekse, det er store trafikkmengder, lite ledig areal og mange motstridende interesser. Planene må derfor ha stor nøyaktighet og utredninger må gjøres grundigere enn for vanlige landeveier, sier Brembu.

Han påpeker også de mange kvikkleireområdene i Trondheim.

– Det har blitt strengere krav til utredning av disse. Utredning av områdestabilitet kan ta over et år. For store statlige byggeprosjekter skal det nå gjennomføres ”Ekstern kvalitetssikring i tidlig fase” (KS1). Prosessen med dette tar minst et år, sier Brembu.