NYE TIDER: Rapporten om fremtidens omsorgstjenester ble passende nok overlevert på Ipad til statsrådene Trond Giske og Anne-Grete Strøm-Erichsen (begge Ap). (Bilde: FLickr/HOD)

Tid for teknisk omsorg

  • IT

Noen konkrete smakebiter fra rapporten

Hagen-utvalget vil blant annet ha

  • lønnet permisjon slik at arbeidstakere kan ta seg av eldre foreldre. Bruken av sykehjem skal reduseres.
  • mer krevende bestillere i det offentlige.
  • mer offentlig-privat innovasjonsarbeid.
  • en Teknoplan 2015, for å sette fortgang i bruken av teknologi i omsorgstjenestene.
  • en ordning der helse- og omsorgssektoren bruker én prosent av ressursene til forskning, utvikling og innovasjon.

Noen litt mer kronglete formulerte smakebiter fra rapporten:

Fem overordnede forslag fra utvalget:



  • Næromsorg – «Den andre samhandlingsreformen»:
    – Å mobilisere ressurser og sette samspillet med familien, det sosiale nettverket og lokalsamfunnet i sentrum for oppmerksomheten i Helse-Norge.
    – Utvalget foreslår at et av målene kan være å la 25 prosent av den samlede virksomheten i omsorgssektoren bli organisert og drevet som ideell virksomhet innen 2025.
  • «Teknoplan 2015» – teknologistøtte til omsorg:
    En tretrinnsplan for utbredelse og praktisk bruk av såkalt velferdsteknologi til regjeringens kommende Omsorgsplan 2015.
    – Trinn 1: Å videreutvikle trygghetsalarmen til en trygghetspakke som inkluderer tilrettelegging for smarthus.
    – Trinn 2: Å ta i bruk moderne kommunikasjonsteknologi og sosiale medier for å ta kontakt med helse- og sosialtjenesten, redusere ensomhet, holde kontakt med familie og venner og delta i ulike brukerfora.
    – Trinn 3: Å ta i bruk teknologi som «stimulerer, underholder, aktiviserer og strukturerer hverdagen.»
  • «Nye rom»- Framtidas boligløsninger og nærmiljø:
    Utvalget konstaterer at «de store institusjonenes tid er forbi», og vil ha en omsorgstjeneste med boliger og lokaler som er en integrert del av nærmiljøet i tettsteder og bydeler.
  • Nasjonalt program for kommunal innovasjon i omsorg:
    – Utvalget mener det er «uforsvarlig å drive en offentlig omsorgssektor videre med et årlig driftsbudsjett på nærmere 80 milliarder kroner, med under 2 promille avsatt til kunnskapsutvikling og forsknings-, innovasjons- og utviklingsarbeid.»
    – Foreslår derfor at det i perioden fram til 2020 tilføres statlige midler slik at én prosent av omsorgstjenestens totalbudsjett brukes til utprøving og spredning av nye måter å løse omsorgsoppgavene på, for eksempel bruk av ny teknologi som bidrar til at folk klarer seg selv lenger eller frigjør medarbeiderne til å bruke mer av sin tid hos den enkelte bruker.
  • Omsorgsfeltet som næring:
    – Utvalget vil ha et nasjonalt program for utbredelse av velferdsteknologi som både vil øke de kommunale aktørenes kunnskap og interesse for velferdsteknologi og utvikle den kommunale «bestillerkompetanse».
    – Utvalget vil ha en systematisk opplæring av Kommune-Norge som bestiller av innkjøp med innovasjonspotensial, og kompetanse i å lede leverandørutviklings- og innovasjonsprosesser i samarbeid med aktører utenfor omsorgssektoren. Man vil også ha en finansieringsordning for innovasjonsprosjekter i omsorgssektoren, organisert gjennom et nasjonalt sekretariat for innovasjon.

Utvalget for innovasjon i omsorg – eller Hagen-utvalget – presenterte i dag sin rapport om teknologiens rolle for å danne framtidas helsetjenester.

Eller bruk av «omsorgsteknologi», som regjeringen har begynt å kalle det.

Utvalget, ledet av BI-professor Kåre Hagen, beskriver i den 180 sider lange rapporten fem overordnede forslag (se fakta til høyre).

Ikke alle av dem er riktignok like konkret teknologirettede – men alle sammen er totalt avhengige av nye innovative løsninger:





Bort med institusjonene

Et sentralt tema i rapporten er at teknologi er nøkkelen til at eldre kan bli boende hjemme, selv med helseplager.

Teknologi – ikke som erstatning for mennesker, men som et bidrag til at enkle hverdagshandlinger kan utføres med færre midler.

Rigmor Aasrud: – Gjør porten vid for IT-bransjen

Den nye omsorgsmodellen krever også sterkere involvering av pårørende, frivillige eller vennenettverk.





– Ambisiøst

Utredningen vil få stor betydning for eldreomsorgen i norske kommuner i framtiden, mener kommunenes interesse- og arbeidsgiverorganisasjon, KS.

– Dette er bra! Vi trenger en ny omsorgspolitikk i Norge. Den må omfatte hele lokalsamfunnet, de eldres egne krefter, andre innbyggeres innsats, frivillig sektor, bedriftene og kommunen, sier Sigrun Vågeng, administrerende direktør i KS.

Ifølge KS bærer utredningen bud om en helt ny omsorgspolitikk, der helse ikke lenger er hovedelementet.

I stedet skal hele livets spekter i større grad reflekteres: kultur, teknologi, trening, lek og latter, hjernetrim, bolig og omgivelser.

– Utvalget er ambisiøse i sine forslag, og det er gledelig å se at de foreslår virkemidler som kan gjøre det mulig, sier Vågeng.





Lener seg ikke på det private

KS vil framover drøfte de ulike forslagene i utredningen og bidra i arbeidet med å finne de gode løsningene.

– Dette er et arbeid vi vil gå inn i med engasjement og forventning, sier Vågeng.

KS har kritisert tidligere utredninger og meldinger for å ha et ensidig fokus på kommunenes rolle som tilrettelegger for at næringslivet skal kunne innovere.

Vågeng berømmer Hagen-utvalget for å sette innovasjon i offentlige tjenester på dagsorden, uten at utgangspunktet er innovasjon i privat næringsliv.





Velferdsteknologi

Men først skal altså det omfattende dokumentet fordøyes av politikerne, som allerede aktivt etablerer ordet «velferdsteknologi» for å beskrive utviklingen som venter.

Helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen lover å lese utredningen nøye.

– Men jeg vil understreke at regjeringen har allerede satt i gang arbeidet med velferdsteknologi, sier Strøm-Erichsen.

Hun peker på tre eksempler:

  • Alle sykehjem og omsorgsboliger som finansieres med tilskudd fra Husbanken, har nå krav om å tilrettelegge for tilkobling av velferdsteknologi.
  • Helsedirektoratet skal utarbeide et grunnlag for implementering av velferdsteknologi i de kommunale omsorgstjenestene.
  • Helse- og omsorgsdepartementet støtter et utviklingsprosjekt der tre fylkesmenn i Midt-Norge har gått sammen med KS regionalt og en rekke kommuner for å prøve ut og ta i bruk velferdsteknologi.

– Hagen-utvalget ønsker å sette en «moderne pårørendepolitikk» på dagsorden. Det vil jeg gjerne være med på. I likhet med utvalget er jeg også opptatt av at familie og frivillige som påtar seg krevende omsorgsoppgaver ikke skal få store økonomiske og helsemessige tilleggsbelastninger, sier Strøm-Erichsen.





Ser eksportmuligheter

Også nærings- og handelsminister Trond Giske var til stede da utvalget la fram sin rapport.

– Det er spennende at utvalget i stedet for å tenke import av helse- og sosialpersonell fra utlandet er offensive og tenker at omsorg kan være et norsk og nordisk eksportprodukt. Vi må få en omsorgssektor som ser eksportmuligheter – av fagkunnskap, teknologi, institusjons- og boligbygg – og et næringsliv som er opptatt av omsorg, sier Giske.

Markedspotensialet bekreftes i en analyse konsulentselskapet Damvad har gjort for NHO og Tekna, og som blir referert til i Hagen-utvalgets rapport.

Analysen er basert på en kartlegging av produkter og tjenester innen de sektorer som kan defineres som nettopp «velferdsteknologi».

– Selv om vi naturligvis ikke har rukket å lese utvalgets rapport ennå, er vi positive til hovedfokuset; nemlig at vi må tenke nytt om morgendagens omsorgsløsninger, sier direktør for næringspolitikk i NHO, Petter H. Brubakk.





– Utnytt teknologien

– Markedet for velferdsteknologiske produkter og tjenester kommer til å bli enormt i framtiden, forutsatt at kommunene og offentlig sektor for øvrig er i stand til å utnytte den teknologien som finnes og som kommer. Det er både et spørsmål om økonomiske midler, om kompetanse og ikke minst et godt samspill mellom bedriftene og offentlig sektor, uttaler Brubakk.

Han vil ha bort oppfatningen om at offentlig velferd og omsorg er rene utgiftsposter.

– Innenfor dette markedet skal norske bedrifter og arbeidstakere ha en sterk posisjon som leverandør av produkter og tjenester. Der er vi ikke i dag, sier Brubakk.