Tid for kjernekraft

  • nettarkiv

FINLAND KAN BLI landet verden ser til i energispørsmål etter det historiske vedtaket om å si ja til et femte kjernekraft i landet. Dette er det første vedtaket om bygging av et kjernekraftverk i den vestlige verden siden Frankrike i 1991. EUs kommissær for energi og transport, Loyola de Palacio, var raskt ute med støtte til det finske vedtaket. Hun ser kjernekraft som en mulighet til å møte økt etterspørsel etter energi samtidig som kravene i Kyoto-protokollen oppfylles.

Når et "grønt" land som Finland har kommet frem til at kjernekraft er det beste alternativet for sikker elforsyning, er det stor sjanse for at flere følger etter. Finnene kan selvsagt historien om Tsjernobyl og kjenner farene med kjernekraft. Den finske riksdagen har likevel gått motsatt vei av nesten hele resten av EU. Kjernekraftland som Sverige, Tyskland, Belgia og Nederland har alle vedtatt å fase ut kjernekraften. Dersom finnene bygger ut, vil disse landene høyst sannsynlig revurdere sine planer.

Fordelen med kjernekraft er stabile kraftleveranser med minimale klimautslipp. Erfaringen fra et halvt århundres drift av kjernekraftverk har gjort sikkerheten til et håndterlig tema. Den største utfordringen er en trygg håndtering av det brukte brenselet.

Et nytt finsk kjernekraftverk kan tidligst stå ferdig i 2008, sannsynligvis i 2010. Det vil forbause mye om Sverige kommer til å stenge noen av sine reaktorer i denne perioden.

Paradoksalt nok vil et finsk kjernekraftverk også komme norske strømkunder til gode. En av grunnene for ja til mer kjernekraft er finnenes ønske om å bli mer uavhengig av de store svingningene i det nordiske kraftmarkedet. Et kraftverk som årlig leverer 8-12 TWh eller nesten ti prosent av den norske kraftproduksjonen, vil bedre forsyningssituasjonen i hele Norden i et tørrår.

Med Kyoto-forpliktelsene og en usikker fremtid for norsk gasskraft kan det kanskje være på tide å pusse støv av norske kjernekraftplaner?

Finsk ja kommer norske strømkunder til gode