Tid for en offensiv

Vedlikeholdsfunksjonen og vedlikeholdet må komme mye mer på offensiven. Her har dagens og fremtidens vedlikeholdsledere en særlig utfordring, hevder dr. ing. Per Schjølberg. Han er førsteamanuensis ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), Institutt for produksjons- og kvalitetsteknikk. Dessuten er han teknisk rådgiver ved Sintef Teknologiledelse.

Schjølberg mener vedlikehold er et produkt som skal bidra blant annet til å øke bedriftens overskudd, bringe høy teknisk tilstand og sikkerhetsnivå, gi leveransesikkerhet og høy tilgjengelighet. Satsing på mer systematisk vedlikehold vil også bidra til et bedre miljø, både internt og eksternt.

Ikke bare kostnad

– Både større og mindre ulykker som skjer i industri og offentlige etater vil i mange tilfeller kunne føres tilbake til mangelfullt vedlikehold. Lenge ble vedlikehold oppfattet som en kostnad. Slik er det fremdeles i mange bedrifter, konstaterer Schjølberg.

Men et fåtall har vært i stand til fullt ut å legge opp en moderne vedlikeholdskompetanse og markedsføre vedlikeholdsproduktet til ledelsen, selv om et utvalg norske bedrifter er langt fremme innen vedlikehold. Schjølberg håper at det bedrer seg etter hvert. – Man kan ikke stikke under en stol at store produksjonstap, flere ulykker, både i industri og næringsliv og offentlige etater, i mange tilfeller vil kunne føres tilbake til mangelfullt vedlikehold. Men det kan være vanskelig å få aksept for hvor viktig dette er, sier Per Schjølberg.

– Ofte gjemmer både industri og forvaltning seg bak menneskelig feil som årsak. La oss se realiteten i øynene – og sats på vedlikehold. Vi må bli etterpåklok på forhånd, sier han.

Inspirasjon

Skal vedlikeholdet få den plass det fortjener, må vedlikeholdspersonell ta del i moderne kunnskap på området. Det gjelder alle ledd i organisasjonen. Her trenger mange et løft. Ledelsen må inspirere og gå foran med et godt eksempel. Men mange ledere i norsk industri og forvaltning kjenner ikke til hva som tilhører den moderne vedlikeholds generasjonen (World Class Maintenance).

– La norsk industri og forvaltning bli ledende i Europa. Hvis vi ønsker det, må vi satse på moderne vedlikeholdskonsepter, styringsprinsipper og kompetanseprogram. Satser vi ikke på vedlikehold, vil vi blant annet miste vår konkurranseevne, sier Schjølberg.

Kursvirksomhet

Norsk Forening for Vedlikehold (NFV) og NTNU er meget aktive innen opplæring på vedlikeholdsområdet. NFV arrangerer årlig ca. 20 forskjellige kurs og konferanser.

Schjølberg er opptatt av at forebyggende og korrigerende vedlikehold må være effektivt. I terminologistandarden skiller man gjerne mellom forebyggende – før svikt – og korrigerende vedlikehold – etter svikt. Det viktig at styringssystemene dekker begge disse vedlikeholdstypene. De EDB-baserte vedlikeholdssystemene undergår stadige forbedringer. Det blir i økende grad mer sofistikerte – og fleksible. Stadig blir det viktig for både ledere og fagpersonell innen vedlikehold å følge med i fagområdet.

EDB-baserte systemer

– Hvilke systemer for vedlikehold er sentrale?

– Det er økt kompleksitet innen produksjonsprosesser og maskinpark, samt skjerpede leveransebetingelser, som har tvunget frem behovet for effektive styringsverktøy i vedlikeholdet. Slike systemer går under betegnelsen EDB-baserte vedlikeholdssystemer, svarer Schjølberg.

Systemene kan behandle og lagre store volum av data; skaffe rask tilgang til viktig informasjon uansett antall brukere; være et verktøy for beslutningsstøtte innen vedlikehold; gi bedre kostnadsstyring og bedre utnyttelse av vedlikeholdspersonalet. De kan i høy grad bidra til meningsfull og nøyaktig rapportering; sikre effektiv leveranse og ivareta sikkerheten.

En rekke norske bedrifter har innført slike systemer, men langt fra alle har lykkes med implementeringen og oppnådd tilfredsstillende nytte av systemene.

Under prosjektering

Man må ikke glemme at vedlikeholdskostnadene og tilgjengeligheten i stor grad blir fastlagt under prosjekteringen, understreker Schjølberg.

– Vedlikeholdskostnader og tilgjengelighet er derfor ikke noe som oppstår senere, men som spesifiseres og kjøpes inn sammen med utstyret. Derfor er det viktig at vedlikehold og tilgjengelighet blir prioritert under prosjektering. I dag finnes det en rekke sjekklister, standarder og verktøy som kan være til hjelp i dette arbeidet.