Feiringen er under forberedelse ved Norsk Romsenter, der Norges fremste sol-forsker, Pål brekke, befinner seg.
Evig sol - ny kunnskap
- Det er ingen overdrivelse å si at SOHO har revolusjonert vår forståelse av sola og at de fleste lærebøker om vår livgivende stjerne må skrives om, sier Brekke.
I flere år jobbet han i USA som nestleder for SOHO-prosjektet, før han i fjor begynte som seniorrådgiver ved Norsk Romsenter.
I ti år har SOHO-observatoriet svevd i evig solskinn 1,5 millioner km fra jorda og vært forskernes viktigste kilde til ny kunnskap om sola.
- Med SOHO kom vi nesten skremmende nær solen og de voldsomme utbruddene fra overflaten. Det var umulig ikke å bli fascinert av hvordan solen hele tiden påvirker vårt teknologibaserte samfunn, sier Brekke.
Nå vet vi i langt større grad hvilken virkning sola har på livet på jorda, både på godt og vondt.
Effekter på jorda
Av det mindre hyggelige slaget er at satellitter, radio- og navigasjonssystemer samt strømforsyning kan settes ut av drift eller lammes i kortere eller lengre perioder. Solforskerne mener også at solaktviteten har mer å si for klimaet på jorda enn mange menneskeskapte utslipp.
Når aktiviteten på sola er på sitt voldsomste, med gass som slynges millioner av kilometer ut i rommet, merkes det også ved at nordlyset blir flottere, mens duene roter med veien og ikke finner hjem.
Forholdsregler
Observasjonene fra SOHO setter forskerne i stand til å varsle gassutbruddene før de når jorda. Det tar et par dager før partiklene i gassutbruddene fra sola når fram til jorda. Dette er tidsnok til å ta enkelte forholdsregler og beskytte sårbar
Satellittene kan forberedes ved å settes i sikkerhetsmodus, mens navigasjonssystemene kan forsterkes og belastningen på strømnettet kan reduseres.
Liv eller død
Men foreløpig kan ikke solforskerne varsle røntgen- og UV-strålingen som når jorda etter bare åtte minutter etter utbruddet på sola. De kan heller ikke varsle om den ladde skuren av kreftfremkallende protoner som av og til følger i kjølvannet av enkelte solstormer.
En av de viktigste oppgavene for solforskerne fremover blir å forstå prosessene på sola så godt at de kan varsle de tidlige fasene av en solstorm.
For astronauter på vei til månen eller Mars kan dette bety liv eller død. Kreftfaren ved enkelte solstormer er rekordhøy, og en tidlig varsling betyr at astronautene kan komme seg i sikkerhet før partiklene treffer dem.
Europa og USA på lag
SOHO er et felles forskningsprosjekt mellom Den europeiske romorganisasjonen ESA og amerikanernes NASA. Teleskopet ble bygget i Europa og skutt opp med en amerikansk rakett.
Den daglige driften foregår ved kommandosenteret i Washington. Det var der Pål Brekke hadde sitt daglige virke i ått år.
- Med SOHO så vi sola med helt nye øyne, og tiden som nestleder for et av historiens mest vellykkede romprosjekter var en utrolig opplevelse for en solforsker, sier han til romsenterets nettsider.
10 milloner bilder
Hver dag tar SOHO tusenvis av bilder av sola som blir behandlet og lagret ved kommandosenteret i Washington.
Instrumentene om bord kan "se" hva som foregår på baksiden av sola, og de "hører" den dype brummingen inni sola.
Rekorder
Solteleskopet har satt mange rekorder i løpet av sine ti år. Mer enn 1000 kometer er oppdaget. Det er skrevet godt og vel 2300 vitenskapelige artikler, og like mange forskere bruker data fra SOHO.
Ett av kameraene om bord har tatt 10 millioner bilder av sola. Brukerne av SOHOs nettsider kåret i 2004 bildet av sol-diamanten til det beste av disse.
SOHOs nettsider har hatt 286 millioner treff, fra 16 millioner unike brukere. Det gjør SOHOs sider til noen av de best besøkte i forskningsverdenen.
Norsk innsats
Norge ligger langt fremme i solforskning. Norske forskere har vært viktige ved flere av de sentrale vitenskapelige prosjektene på SOHO.
I tillegg har norsk industri levert varer og tjenester til SOHO for mer enn 80 millioner kroner.
Framtida
SOHO er sikret drift ut 2007, men det finnes planer om å forlenge driften i ytterligere fem år.
Men først skal triumfen feires, og det blir en hyllest til flere enn de vitenskapelige medarbeiderne.
Også ingeniørene får bifall, for de klarte å sette sammen en av de mest robuste og slitesterke satellittene som noen gang har sett lyset.
