ÅPNER FOR THORIUM: Både Fremskrittspartiet og Arbeiderpartiet er positive til thorium som energikilde. Heller ikke Høyre er avvisende. (Bilde: cern)
Thorium protonakselerator (Bilde: cern)
Unyansert: Kjell Bendiksen, administrerende direktør ved Institutt for energiteknikk (IFE) mener debatten rundt thorium er skjev. (Bilde: ife)

Thorium-kraft løser ikke energikrise

  • Kraft

Thorium har fått mye oppmerksomhet i media og det politiske miljøet den siste tiden.

Men i følge IFE, Norges fremste fagmiljø på nukleærteknologi og kjernekraft, er det mange som ikke har fått med seg viktige momenter i saken.

Energiunderet uteblir

– Thorium fremstilles som en vidundermedisin som både kan gi oss et nytt norsk energieventyr og løse energi- og klimaproblemene. Men det er en alt for enkel fremstilling, sier Kjell Bendiksen, administrerende direktør ved Institutt for energiteknikk (IFE).

Han mener at problemet ikke er å utvikle en egnet reaktor, selv om det blir både dyrt og krevende, men å få verden til å bruke thorium som brensel i stor skala.

- Det er jo ingen som en gang kan antyde kraftprisen fra et slikt anlegg, sier direktøren.



Hard konkurranse med uran

Dagens kjernekraftverk er utelukkende basert på uranbrensel. Og bortsett fra India, satser alle videre på uranbaserte reaktortyper.

– Det er ikke tilfeldig. OECDs Kjerneenergibyrå har nylig anslått at det fins billig uran for minst 50 år, selv med sterk vekst. En ny brenselsyklus basert på thorium må derfor etableres i konkurranse med uran. Det er en krevende oppgave, som omfatter alt fra mineralutvinning og brenselproduksjon til reaktor design, sikkerhet, avfall og økonomi.

- Det må skapes et nytt marked for thorium. Og dette kan bare gjøres av en stormakt, som India. De er sitt eget marked med sine 1,1 milliarder innbyggere, sier Bendiksen.



Positive egenskaper

Han understreker at Rubbias reaktor har mange positive egenskaper.

– Den er underkritisk, det vil si at uten ytre tilførsel av nøytroner, vil kjernereaksjonene dø ut av seg selv. Det gjør den i prinsippet sikker. Men det byr også på utfordringer.

Thorium er ikke et spaltbart materiale og må omdannes til uran for å kunne brukes som reaktorbrensel. Anlegget består derfor av en kraftig protonakselerator som ved å bombardere flytende bly produserer nøytroner som ved absorpsjon i thorium danner U233 og gir stabil energiproduksjon i reaktoren. – Dette er to meget teknologisk kompliserte systemer hver for seg, som må spille perfekt sammen. Det er ingen som en gang kan antyde kraftprisen fra et slikt anlegg, fremhever Bendiksen.



Kan brukes til atomvåpen

–Rubbias reaktor produserer nesten ikke langlivet avfall, men det brukte brenslet er meget radioaktivt. Og det kan utgjøre en terrorfare. Det er absolutt ikke en teknologi som bør tilbys land som Nord Korea, slik enkelte har foreslått. U233 kan brukes til atomvåpen, selv om det ikke er enkelt.



Bendiksen mener Norge heller bør delta i det globale fusjonsprosjektet (ITER) som gir større muligheter for IFe. – Det kan gi nye muligheter for norske forskningsmiljøer ved Universitetene, SINTEF, FFI og IFE. Og fusjon kan faktisk bli fremtidens CO2-frie energikilde i titusener av år.