Tester klaffer for å hindre hjerneslag

  • Arbeidsliv

Rikshospitalet i Oslo har undersøkt 100 pasienter ett år etter at de har fått operert inn ny hjerteklaff. Hos hele 62 prosent ble det ved hjelp av ultralyd påvist signaler som tyder på at blodpropper eller gassblærer går til hjernen. Legeteamet har også funnet en sammenheng mellom mikrobobler og drypp/hjerneslag,

- Nå ønsker vi å teste ulike typer hjerteklaffer for å se om disse varierer når det gjelder dannelse av gassblærer i blodet som resultat av en hjerteklaff som åpner og lukker, sier avdelingssjef og professor Jan L. Svennevig ved Thoraxkirurgisk avdeling på Rikshospitalet. Han forventer at produsentene av hjerteklaffer kan komme til å skjelve når Rikshospitalets funn blir offentliggjort.

Griseventiler

Hvert år får 1200 pasienter operert inn nye hjerteklaffer. 70 prosent av pasientene velger metallventil, resten griseklaffer. De som velger metall må gå på blodfortynnende medisin resten av livet. Griseventiler brukes kun på mennesker over 70 år fordi ventilene har begrenset levetid på 10 år.

Rikshospitalet ønsker å sammenligne funn fra pasienter med griseventiler med dem som har fått metallventil. Dersom det er metallklaffene som medfører bobledannelse, vil ikke griseventilpasientene ha det samme problemet.

Ettervirkninger

Svennevigs mål er å unngå mikroboblene fullstendig. Selv om få pasienter får varige mén av mikrobobler, opplever mange kortvarige synsforstyrrelser eller personlighetsforstyrrelser. Forskning ved Rikshospitalet viser at 2/3 av pasientene har svekket hukommelse ett døgn etter store hjerteoperasjoner. Ett år etter sliter fremdeles 1/3 av pasientene med dette problemet.

- Spesielt eldre pasienter forteller at de har problemer med å regne i hodet og huske lange tall, og dette oppleves som problematisk. Vi ønsker derfor å finne ut mer om hva som forårsaker disse utfallene. Mye tyder på at dette skyldes bitte små blodpropper eller mikrobobler/gassblærer som kommer inn i blodet under operasjoner, sier Svennevig.

Norsk oppfinnelse

Ultralyd for å holde de farlige luftboblene i blodet under kontroll ved hjerteoperasjoner har vært i bruk på Rikshospitalet i Oslo i nærmere 20 år. Den såkalte mikrobobledetektoren er et norskutviklet instrumenteringskonsept som er solgt over hele verden. Den er i dag standardutrustning i forbindelse med bruk av oksygenatorer under operasjoner og ved testing av forskjellige typer oksygenatorer. Bobler eller embolier ned til 5-6 tusendels millimeter oppdages ved at ultralydsensoren festes på slangen mellom pasient og hjerte/lungemaskinen. Det er avgjørende for å hindre senskader at luftboblene oppdages og fjernes med filtre. I dag brukes stort sett membraner med bitte små hull til å rense blodet.

Oppfinner og sivilingeniør Kjell Hatteland har nå videreutviklet konseptet til å kunne brukes direkte på halspulsåren for å måle om mikrobobler når hjernen. Ved hjelp av ultralyd Dopplerteknikk kombinert med avansert signalbehandling får man sjekket hvor mange mikrobobler det finnes i blodet. Det er denne teknikken legeteamet bruker for å undersøke hjerteklaffene.

Oksygenatorer

Oksygenatorene (tilkoblet hjerte/lungemaskiner) som benyttes under operasjoner tilfører pasienten oksygen og vasker ut CO 2. Før operasjonene starter, er det viktig å fjerne luft og rester av nitrogen i utstyret.

I dag oksygenerer man ved hjelp av membraner fulle av mikroskopiske hull. Selv om membranene som benyttes har blitt mye bedre, oppdages det fremdeles nitrogenrester som må fjernes før blodet føres tilbake til pasienten.

Etter at ultralyd ble standardutrustning for testing av oksygenatorer, skiftet man ut boblebaserte oksygenatorer med membranbaserte oksygenatorer (eller såkalte hollow fibre oksygenatorer) der gassen separeres fra blodet. I dag er det fire store leverandører på området. Det satses mye på å lage en billigere og bedre coating for å feste utenpå metallet på kunstige hjerteklaffer for å hindre blodpropp.

Lungemaskin

Hvert år får 1200 pasienter operert inn nye hjerteklaffer og rundt 3300 får tre-fire nye blodårer i såkalte bypassoperasjoner. Under disse operasjonene er det i dag nødvendig med hjerte/lungemaskin. 2-2,5 prosent av pasientene får hjerneslag etter en åpen hjerteoperasjon. Dette skyldes som regel luftembolier, blødninger eller blodpropp.

I15 prosent av bypassoperasjonene på Rikshospitalet utføres uten oksygenator og man unngår problemet med mikrobobler. Ifølge professor Svennevig, er målet å operere flest mulig uten bruk av hjerte/lungemaskin.