London er kjent for mye, ikke minst kollektivtransport som underground og dobbeltdekkerbusser.
I år skal den første helelektriske dobbeltdekkeren i drift. Utslippene fra busser skal ned, har borgermester Boris Johnson erklært.
C40
Byen er en av 40 byer i som samarbeider i C40 - Clean Bus Declaration. Oslo er en annen.
Nå vil byrådsleder Stian Berger Røsland samarbeide med Boris Johnsons London om helelektriske busser.
Sammen med prosjektleder for fossilfri 2020 i Ruter Pernille Aga presenterte de Oslos ambisiøse satsing på klimanøytral kollektivtransport.
Les også: Ruter-sjefen om den utskjelte trikken, elbusser, leddbusser og biodrivstoff
Vil teste større systemer
– Vi er forbi det stadiet at vi tester noen busser her og noen der. Nå må vi teste hele systemet rundt elektriske busser. På vegne av Ruter inviterte jeg til et bredt samarbeid med flere byer om dette i C40-samarbeidet, mens Berger Røsland inviterte London spesielt. Vi har allerede et samarbeid med London og seks andre byer, sier Aga.
Ladesystemet Oslo og mange andre byer går inn for er basert på en konduktiv pantograf som senkes ned til busstaket på endestasjonene.
Det er sannsynligvis det systemet Siemens har utviklet, men som de har lansert som en åpen standard som andre elektroselskaper kan utvikle egne løsninger for.
— Det at vi velger denne løsningen betyr ikke at vi utelukker andre teknologier. Vi må starte et sted, men vi kommer til å følge med på ladesystemer basert på induksjon og på ladeplater plassert i holdeplassene også, sier Aga.
Les også: Framtidens karbon-trikker har togmotor, LED, wifi og får strøm fra bakken
Klare mål
I 2020 vil all kollektivtransporten kun kjøre på fornybar energi, og elektriske busser vil være et viktig virkemiddel.
Fra 2025 vil alle bussene være skiftet ut med nye basert på strøm, biogass eller annet biodrivstoff.
Målet er at 60 prosent av bussflåten i Oslo på det tidspunktet skal være elektrisk og nær 500 busser skal gå på biogass.
Reduksjonen i klimagassutslipp skal være mellom 80 og 90 prosent. Etter det vil elektrifiseringen fortsette og kunne eliminere utslippene helt i løpet av noen få år.
Regionbussene vil også gradvis gå over til strøm og i 2025 vil rundt en tredjedel være elektriske basert på batterier eller hydrogen.
Les også: I dag går det 100 flere tog i døgnet enn for to år siden
Koster litt mer
All den nye teknologien som skal til i de nye bussene vil koste mer. Men når prognosemakerne i Ruter ser inn i krystallkula blir det ikke så kostbart som man kunne tro.
De mener at merkostnaden vil beløpe seg til et sted mellom 2 og 10 prosent.
Det er kanskje en pris de fleste er villige til å betale for å få en utslippsfri bussflåte og ikke minst en som nesten ikke bråker.
Les også: Derfor er superbuss et rimeligere alternativ enn trikk
