(Bilde: Håkon Jacobsen)

SATTRAFIKK FRA NORSK REGNESENTRAL

Teller biler med satellitt

Veiplanleggingen skal bli bedre og billigere når trafikktelling skjer med satellitt.

Forskere fra Norsk Regnesentral har utviklet et system som beregner trafikkmengden på veistrekninger ved hjelp av relativt få satellittbilder.

Målet er å få bedre og mer nøyaktig  grunnlag for å planlegge veiutbygginger.

En prototyp av systemet SatTrafikk er nå klar for testing.

I løpet av et par år skal Vegvesenet etter planen ha SatTrafikk som et verktøy som kan brukes på hvilken som helst veistrekning i landet.

Finansiering

Dagens metode med utplassering av trafikktellere er dyr, tidkrevende og krever store personalressurser. 

Norsk Regnesentral har hatt flere forskere involvert i prosjektet SatTrafikk siden starten i 2006.

I tillegg har Statens Vegvesen og Norsk Romsenter bidratt med både ressurser og finansiering. Det er hittil brukt rundt 5 millioner kroner i forskngsinnsats.

En av utfordringene med satellittellinger har vært å filtrere ut biler og kjøretøy fra bildene og lage statistiske beregningsmetoder som gir et riktig bilde av trafikken.

Les også: Forskere tenker bare trafikkøkning

Få bilder

Satellitter i bane 400-700 kilometer ute i rommet fotograferer en definert veistrekning hver gang de passerer.

Ettersom ingen av dem er geostasjonære, får forskerne bare bilder tatt til gitte tidspunkt. Skyer og mørke gjør også at forskerne må bruke beregninger for å få så nøyaktige tall som mulig.

Døgnvariasjoner, som rushtidstopper og ulikt trafikkmønster på ukedagene, finner de ved å bruke historiske data. Dette framstilles i en grafisk kurve.

– Denne kurven kan ha nokså lik form for to forskjellige veier med ulik trafikkmengde - det er bare nivået som ikke er likt. Dermed kan disse kurvene puttes inn i en statistisk modell, og ved hjelp av øyeblikksinformasjonen hentet fra et enkelt satellittbilde bli justert opp eller ned, slik at vi får en uvurderlig pekepinn på trafikkmengden, sier Siri Øyen Larsen, forsker ved Norsk Regnesentral.

1200005519.jpg

Tolker

Forskerne har  utviklet et dataprogram til å skille ut biler og gjenkjenne dem, og et eksternt IT-selskap hjelper til med å utvikle brukergrensesnittet mot Vegvesenets databaser.

– Datamaskiner ser på bilder som en tabell med rader og kolonner fylt med tall. Hver celle i tabellen tilsvarer et piksel i bildet. Oppløsningen er ikke så god at noen behøver å frykte overvåking, sier Larsen.

Den relativt dårlige oppløsningen gir nye utfordringer.

Objekter skiller seg ut fra omgivelsene ved at de har særskilte farger, former og størrelser, i tillegg til at de ofte har en forventet plassering relatert til andre objekters plassering.

– Noe av det mest utfordrende ved å oversette denne tolkningen til matematiske modeller i en datamaskin er de utallige variasjonene mellom ulike bilder tatt ved ulike tidspunkt, på ulike steder, med ulik vinkel, sier Larsen.

Les også: Slik unngår svenskene kø

1200005522.jpg

Kombinasjoner

Noe av løsningen er å bruke fargebilder og svart-hvitt-bilder av samme sted og lære programmet å skille ut, eller segmentere, objektene.

Dette blir lagret som  “flekker”. Biler i bevegelse registreres for eksempel “som en flekk med det som er typisk bil-form i bevegelse sørover”.

– Jo bedre algoritmer vi kan lage, jo bedre tellinger blir det, selv med relativt få bilder, sier Larsen.

Prosjektet skal jobbe videre med å få enda mer nøyaktige tellinger. I løpet av et par år kan Vegvesenet ha fått en programvare de kan ruke og drifte selv, eller få hjelp med av eksterne IT-leverandører.

1200005521.jpg

Nøyaktighet

Automatisk kjøretøydeteksjon er i løpet av prosjektet testet på strekninger i Østerdalen, Mosjøen og Nordkjosbotn.

Foreløpige tester viser at ca. 85 prosent av kjøretøyene blir detektert, og i tillegg kommer ca. 8 prosent falske deteksjoner. I dag er bilder fra 5-6 satellitter tilgjengelig.

Satellitter i polarbane passerer Norge ca. hvert 100 minutt, og gir flere bilder jo lengre nord man kommer.

Det kommer stadig mye satellitter til som kan gi forskerne enda bedre grunnlag for å beregne trafikkmengden.

Les også: Bom-bom for Københavns klimadrøm

Motorsyklister til kamp mot vaier

Advarer mot underdimensjonert infrastruktur

Sverige bygger vei døgnet rundt