IT

Telenor truer med å legge ned basestasjoner

Kraftige protester mot krav til reservebatterier.

Det kan bli så kostbart å holde en mindre basestasjon med batterier at den kan bli skrudd av, så folk mister mobildekningen.
Det kan bli så kostbart å holde en mindre basestasjon med batterier at den kan bli skrudd av, så folk mister mobildekningen.
29. okt. 2014 - 14:48

Alle de fire mobilselskapene som eier eget nett har klaget på de nye kravene fra Post- og teletilsynet om hvor lenge batterier skal holde liv i basestasjonene ved strømbrudd.

I en solid bunke med dokumentasjon, ser Teknisk Ukeblad i hovedsak på klagen fra Telenor.

Teleselskapet mener:

  • Det er urimelig at et privat selskap skal ta hele regningen for en beredskap som gavner hele samfunnet.
  • Det er for kort tid å gjennomføre oppgraderingene.
  • Noen steder blir det for dyrt til at det vil lønne seg, og basestasjoner kan bli slukket.

Dagmar

Kravene om reservestrøm er kommet etter den kraftige stormen Dagmar.

Uværet slo ut strømforsyningen flere steder, slik at basestasjoner i mobilnettet sluknet.

I juni var PT klar med de nye bestemmelsene.

Da klagefristen nærmet seg, hadde både Telenor, Telia Sonera/Netcom, Mobile Norway/Tele 2 og Ice klaget på dem.

Les også: Telenor har spesialdesignet en smarttelefon til 385 kroner

To timer er tøys

Gjennomgangsmelodien i Telenors klage er at kravene fra PT er urimelige og lite smidige, som at batterireserven skal være på minst to timer uansett hvilken by det er snakk om.

– Eksempelvis er det krav om reservestrømkapasitet på minst to timer i Oslo, hvor det sjelden eller aldri er brudd på over en time, skriver Telenor Norge i sitt klagebrev signert administrerende direktør Berit Svendsen.

Hun viser til at den gjennomsnittlige bruddtiden i 2012 var på 23,5 minutter i hovedstaden.

Hvem skal betale?

Utbygging av reservestrøm koster mye penger, og PT har bestemt at telekomselskapene skal betale alt selv.

Offentlig oppgir ikke Telenor mer presise beløp enn at utbyggingen vil koste flere hundre millioner kroner.

Selskapet mener staten må betale og at PT tolker ekomloven på sin egen måte for å skyve regningen over på de private.

Kort fortalt legger PT vekt på brukernes behov for tilgang til ekomtjenestene.

Telenor mener det er snakk om tiltak for å sikre nasjonale behov for sikkerhet, beredskap og funksjonalitet i ekomnettet og ditto tjenester.

Og da sier ekomloven at staten skal ta regningen.

Les også: 4G-rush bidro til ny Telenor-rekord

Kan miste dekning

Selskapet er tydelig på hvilke konsekvenser PTs krav kan få:

Basestasjoner i byene skal ha to timer reservestrøm.

I områder med større mulighet for lengre utfall, er kravet fire timer.

Noen steder kan det gi så uforholdsmessig høye kostnader at noen stasjoner slukkes og at folk mister dekningen.

– Telenor mener at uten et unntak som tar høyde for kostnader, vil dekningen i visse områder forsvinne fordi tilbyderen ikke kan forsvare kostnadene ved å bygge eller oppgradere eksisterende basestasjon, skriver selskapet.

Også Netcom og Mobile Norway/Tele 2 mener kravet om to og fire timer bør ha unntak noen steder.

PT kvitterer med at tidskravet allerede er redusert fra maksimalt seks til maksimalt fire timer og at det i seg selv gir selskapene nok kostnadskutt.

Hva med strømnettet?

Landets største teleoperatør understreker at ekom-infrastrukturen her i landet må rusets opp for å tåle påkjenningene av uvær.

Men Telenor mener staten har feil fokus og heller burde lagt mer ressurser i å styrke elforsyningen.

PTs holdning er at mobiltelefonen er blitt kommunikasjonskanal nummer én og må virke uansett, ved et større strømutfall.

Nå er det opp til Samferdselsdepartementet å avgjøre de endelige kravene til reservestrøm ved basestasjonene.

Les også:

Facebook og Instagram avgjør hvor det blir 4G-dekning på bygda

Telenor: – Staten ødelegger for sine egne mål om høyhastighets bredbånd

Verdens første smarttelefon fyller 20 år  

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.