Telenor-tro telekunder

  • ikt

Flere nye teleaktører har etablert seg i Norge siden dereguleringen, både på forbruker- og bedriftsmarkedet. Men ingen av dem har klart å rokke ved Telenors dominans. MMI-undersøkelsen viser også at konkurransesituasjonen i Norge ikke skiller seg vesentlig fra det svenske markedet.

Liten forskjell

– Vi ser riktignok at 15 - 20% i privat- og bedriftsmarkedet har byttet teleleverandør de siste to årene og byttepotensialet ligger på rundt 570.000 kunder. Men den helt dominerende gruppen er fremdeles de som svarer at de ikke har vurdert å bytte leverandør. Det er ikke lett for nye aktører å oppnå markedsandeler i dette markedet, sa MMI-direktør Leif Henrik Husom under et foredrag på Telecom Expo 2000 i Oslo denne uka.

Grunnen er at Telenor har et godt tilbud og at de har vært flinke til å posisjonere seg i den nye konkurransesituasjonen. Markedet ser ganske enkelt ikke særlig store forskjeller i profil eller tjenestetilbud fra de ulike nye aktørene. Kundene finner det ikke bryet verdt å bytte. Men har de først byttet en gang, er de lettere å påvirke senere. De nye aktørenes utfordring er å sørge for å redusere kundenes byttebarrierer, men samtidig sørge for å beholde dem når de først har byttet. Dette er som man skjønner ingen lett oppgave.

Pris viktigst

Både i privat- og bedriftsmarkedet er pris viktigste bytteårsak. Undersøkelsen viser imidlertid at først når prisforskjellene kommer opp i størrelsesorden 30% blir det et vektig virkemiddel i kampen om kundene.

– Med 10 - 15% prisavslag sparer forbrukerne lite på å bytte leverandør i forhold til husholdningens totale netto disponible årsinntekt, påpekte Husom.

Undersøkelsen har tatt for seg både fasttelefoni, mobiltelefoner og Internett-tilknytning. Det viser seg at det er i Internett-markedet konkurransen fungerer best.

Husom pekte i sitt foredrag på det paradoks at mens det ofte er arbeidsgiver som dekker brukernes kommunikasjonskostnader, rettes de nye teleaktørenes markedskommunikasjon seg oftest direkte mot brukeren.