Konsernsjefen i Telenor Fredrik Baksaas presenterte muligheter for mHealth sammen med direktør for BCG i Norge, Knut Haanæs. (Bilde: Odd Richard Valmot)

Telenor blir helseaktør

Vi er godt kjent med begrepet "eHelse". For Telenor er underkategorien "mHelse" enda mer løfterik.

BARCELONA: – Det vi ser er at dette kan bli veldig stort og at det kan få svært stor betydning for livene til folk over hele kloden, sier Jon Fredrik Baksaas.

mHealth

Mobilteknologi, eller det Telenor kaller «mHealth», kan bli det viktigste redskapet til å forbedre menneskers helse, både i i-og u-land, lokker Telenor-sjefen, som i Barcelona presenterte sine og konsulentselskapet Boston Consulting Groups visjoner.

– I Norge kan vi demonstrere mange løsninger som kan brukes i helsevesenet, men vi må se på hvordan det skal bli lønnsomt. Dessuten er vi konservative og litt for konsentrert om ansiktskontakt med legen. Vi går gjerne i samarbeid med sykehus og andre i Norge for å utvikle mHealth, sier Baksaas.

Løfterikt

WHO anslår at mHealth kan redusere kostnadene til eldreomsorg med 25 prosent, at leger i enkelte områder kan nå dobbelt så mange pasienter og at behandlingen av mange sykdommer kan forbedres dramatisk.

I Bangladesh, som Telenor kjenner godt, er det beregnet at et mHealth-system kan redde 40 000 mødre og barn.

50 000 russere kan kureres fra tuberkulose, 40 000 sengedøgn kan spares i Ungarn og i Norge kan eldreomsorgen spare 1,5 milliarder dollar gjennom fjernovervåking, hevdes det.

BCGs norgessjef Knut Haanæs peker på mobiltelefonen som kanskje det viktigste medisinske instrumentet siden stetoskopet.

– Men den kan man virkeliggjøre fjerndiagnostikk, overvåke pasienter gi informasjon til leger og pasienter, sier han.





«Alle» en smartmobil

BCG og Telenor kunne i Barcelona presentere resultater fra flere års samarbeid og sosioøkonomiske studier rundt mobilteknologiens betydning for utviklingen.

Blant konklusjonene er at situasjonen i dag er helt forskjellig fra da de første mHealth-planene nådde overflaten for fem år siden: Mobilpenetrasjonen er nesten 100 prosent, og telefonene like avanserte som de beste medisinske instrumenter var for ti år siden.

I utviklede markeder er det de eldre som har mest igjen for utviklingen av mHealth, mens det i andre land er mor-barn-helse som utmerker seg med god effekt til lave kostnader.

Den store gruppen som trenger dette er leger som kan kommunisere bedre med hverandre.

– Vi vet ikke hvor fort utviklingen av mHealth vil gå og hvilke applikasjoner som blir mest viktig, men det skjer nå og det er spesielt to grupper mennesker det handler om: Pasientene og legene. Vi har sett på mHealth i tolv ulike markeder og det utvikler seg i alle på ulike områder. Det handler ikke bare om sykdom men om helse i et bredt perspektiv, sier Knut Haanæs.

Les også: Akutt jakt på it-hoder

Effektivisering lønner seg ikke

Studien peker på at mangel på insentiver er den største barrieren mot videre utvikling.

Mer enn 500 mHealth-prosjekter er i gang rundt om i verden, med et vell av muligheter for medisinske miljøer, tjenesteleverandører og applikasjoner.

Utfordringen er å endre systemer slik at man insentiveres og ikke straffes for effektiviseringen, ifølge BCG og Telenor.

– mHealth har stort potensial til å forbedre helsevesenet og til å bringe et tilbud ut til folk i mange land som ikke har det i dag. Men vi er bare i starten på en lang utvikling og vi kan ikke gjøre dette alene. Her trengs det samarbeid på veldig mange områder, sier Baksaas.

Les også: Slik vil ny teknologi forandre helsevesenet

NTNU satser på bioteknologi

Kobler fiber og strøm