FØRSTE SKRITT: Norge har vært en støttespiller i arbeidet med Kyotoprotokollen som nå har trådt i kraft, sier miljøvernminister Knut Arild Hareide (Bilde: Leif Haaland)

Teknologivalgene viktigst

  • Miljø

Det er valg av teknologi som bestemmer CO 2-utslippene. - Teknologivalg er minst like viktig som valg av utviklingsretninger, mener forskningssjef Knut H. Alfsen, SSB og CICERO.

Siden energietterspørselen vil øke sterkt, må dagens energi produsert med miljøvennlig teknologi mangedobles. Til disse teknologiene regner han også med kjernekraft - som er uten CO 2-utslipp. Skal vi lykkes med klimatiltakene, må alle som har signert Kyotoprotokollen føle at de har nytte av tiltakene. I dag er dette en avtale med mange smutthull og uten virkning på samlede utslipp, mener Alfsen.

Energiproduksjon fra fossile kilder må skje med lavest mulig klimabelastning. Det er Statoils mål, ifølge konsernets miljødirektør Tor Fjæran. Men han sier Norges utslipp av klimagasser ligger an til å overskride taket på 52,5 millioner tonn med 10-15 millioner tonn.

Avtalen om et internasjonalt samarbeid for å redusere utslippene av klimagasser, er et kompromiss mellom det miljømessig ønskelige og det politisk mulige, ifølge assisterende direktør Arild Moe, Fridtjof Nansens Institutt.

Selvforsterkende regime

Protokollen er et selvforsterkende regime med stadig nye forpliktelser. Moe mener at virkningen på miljøet likevel er liten. Tross alt anser han dette for å være verdens viktigste miljøpolitiske prosess.

Dagens største klimapolitiske utfordring er å få USA med i avtalen, ifølge miljøvernminister Knut Arild Hareide. Nå begynner det å røre på seg i senatet. For øvrig er ingen land i nærheten av å nå sine forpliktelser. For å bli et lavutslippssamfunn må utslippene halveres i løpet av 50 år. Men i fremtiden må verdenssamfunnet enes om mer ambisiøse avtaler enn Kyotoprotokollen. Miljøvernministeren nevner reduksjoner helt ned mot 80% fra dagens nivå.

Ingen vet hva slags klimaavtaler vi får etter 2012, sier forsker Asbjørn Torvanger, CICERO. Et viktig punkt er at vi tilpasser oss klimaendringene. Særlig er dette viktig for u-land. Dette må vies mer oppmerksomhet i den fremtidige klimapolitikken.