FRAMTID: Karbonstrukturer danner grunnlaget for et av framtidas mest fantastiske vidundermaterialer. Ill: www.scripps.edu
KLAR TALE: - Det er ingen grunn til at ikke norsk industri skal være med på å utvikle nanoteknologiske anvendelser, uttalte professor Thomas Ebbesen under fjorårets Nanomat-konferanse. (Bilde: ATLE ABELSEN)
KOORDINATOR: Spesialrådgiver Dag Høvik er programkoordinator for Nanomat i Norges forskningsråd. - Programmet løper til 2006, men vi ønsker en utvidelse av rammene både i tid og penger, sier han. (Bilde: FINN HALVORSEN)
ENESTÅENDE: Forskningsreaktoren Jeep II hos IFE er den eneste nøytronkilden i Norden, og en av ytterst få i hele verden. Professor Bjørn Hauback besitter dermed et svært viktig verktøy i norsk nanoforskning. (Bilde: ATLE ABELSEN)

Teknologisprang med nano

Den siste begivenheten skjedde i mars, da Horten-firmaet Ignis Photonyx presenterte et teknologisprang på verdensmarkedet med optiske brikker basert på nanoteknologi.

I oktober i fjor plasserte professor Asle Sudbø seg i det internasjonale forskertoppsjiktet med forsiden av det velrennomerte vitenskapelige tidsskriftet Nature.



Markerer miljøet

– Dette er begivenheter som bekrefter og markerer det norske teknologiske miljøets posisjon innenfor nanoteknologi, sier programleder Dag Høvik i Norges Forskningsråd. Forskningsrådet er med og finansierer en del av nanoforskningen i Norge.

Hvis det får sine forslag gjennom, vil programmet Nanomat ha drøyt 80 millioner kroner til rådighet i 2006 for nanoprosjekter. En del av disse midlene er også beregnet for utvikling av industrielle anvendelser. I år har programmet rundt 62 millioner kroner til rådighet.

Professor Thomas Ebbesen ved Louis Pasteur-universitetet i franske Strasbourg har siden 1999 bygget seg opp et ry som en av de store, internasjonale forskerkapaistetene innen nanoteknologi. Som opprinnelig norsk, kjenner han et spesielt engasjement for at også norsk industri skal få anledning til å komme på banen.

–Nanomat er et godt steg i riktig retning for norsk forskning og industri. Sammenliknet med hva EU, USA og Japan bruker, er det riktig nok ikke så mye penger. Men profilen på programmet er svært godt, og prosjektene som har fått bevilgninger er svært lovende, sier Ebbesen til Teknisk Ukeblad.

Han peker på at absolutt alle kunnskapsbaserte produksjonsbedrifter over en viss størrelse på det internasjonale markedet har plassert nanoteknologi i sin bedriftsstrategi, og de fleste bruker til dels store beløp på forskning innen dette feltet.



Norske fortrinn

– Det er ingen grunn til at ikke norsk industri og norske forskere skal være med på dette. Innen flere nisjer har vi etterspurt kompetanse og naturlige fortrinn, hevder Ebbesen.

Han peker på at olje- og gassutvinningen og petroleumsindustrien bør være interessert. Med kontinuerlig pressede marginer og stadig mer krevende produksjons- og transportutfordringer blir materialteknologien en viktig suksessfaktor.

Han viser også til at nanoteknologi slett ikke er noe science fiction som bedrives inne i laboratoreiene. Det er kommet flere produkter på markedet, så som kosmetikk, skismurning, tekstiler og bygningsmaterialer, som baserer seg på nanoteknologi.

Nyttige anvendelser for norsk industri kan være sterkere materialer, sensorer og smart innpakning av matvarer, spesielt på produkter fra oppdrettsindustrien. Vi har også naturlige forutsetninger innen pulp og papir (P&P) og silisium-baserte bruksområder.

Lagrer energi

Dag Høvik trekker fram Hydros vind-hydrogenprosjekt på Utsira som et eksempel der nanoteknologiske løsninger kunne bidratt til å øke effekten. Produsenter av turbinvinger kommer snart til å ta i bruk nanoteknologi for å utvikle kompositter med struktur som gjør vingene lettere og sterkere.

Strømmen fra vindturbinene skal blant annet brukes til å produsere hydrogen, som skal lagres. Institutt for energiteknikk (IFE) på Kjeller utenfor Oslo er blant verdens ledende innen nanobaserte lagringsløsninger for hydrogen.

IFE jobber også i nært samarbeid med bergensbedriften Prototec om en av verdens første fyllingsstasjoner (ZEG) for hydrogen, og nanoteknologi vil være en viktig faktor for å finne fram til en kommersiell løsning.



Dramatisk verdiøkning

Nanoteknologien kan effektivisere og forlenge olje- og gassproduksjonen i Nordsjøen, og øke verdien av petroleumsformuen. Men det krever at oljeselskapene bidrar til å utvikle nye områder for nanoteknologi.

De kan finne enda flere olje- og gassfelt, effektivisere utvinningen og gjøre den mer miljøvennlig, minske utgiftene ved transport fra fjerne felt til prosessanlegg på land, og forbedre raffineringen til de forskjellige petroleums- og petrokjemiske produktene.

Dag Høvik peker på følgende områder med muligheter for industrivekst i løpet av en tiårsperiode: Materialer for hydrogenlagring, membraner for brenselceller, nanostrukturerte materialer og spesialmaterialer til optikk.

I juni skal Forskningsrådet arrangere den store Nanomat-Birkeland-konferansen i Trondheim. Her kan interesserte hente mer informasjon om nanoteknologi i Norge og internasjonalt, og finansieringsmuligheter.

– Konferansen blir antakelig fullbooket, og representanter fra industrien bør melde sin interesse. Det er nå toget går, sier Høvik.