The Arctic Challenge, Holmenkollen 2008 (Bilde: Mona Strande)
MESTEREN: I fjor satte Terje Haakonsen verdensrekord for høyeste 'air' med 9,8 meter. Det var første gang Apertus' program var benyttet for å designe quarterpipen. Klarer noen det magiske 10-tallet i år? (Bilde: Mona Strande)
The Oakley Arctic Challenge, Holmenkollen 2008 (Bilde: Mona Strande)
G-KREFTER: Nederst i quarterpipen blir snowboarderne utsatt for størst G-krefter. 4G er målt på det meste. (Bilde: Mona Strande)
FØLGER MED: Robert Andersen i Apertus AS er på plass i Holmenkollen. I bakgrunnen ser du måleinstrumentene som henter inn data om snowboardernes fart på toppen av quarterpipen. (Bilde: Mona Strande)
The Oakley Arctic Challenge, Holmenkollen 2008 (Bilde: Mona Strande)
The Oakley Arctic Challenge, Holmenkollen 2008 (Bilde: Mona Strande)
The Oakley Arctic Challenge, Holmenkollen 2008 (Bilde: Mona Strande)
The Oakley Arctic Challenge, Holmenkollen 2008 (Bilde: Mona Strande)
The Oakley Arctic Challenge, Holmenkollen 2008 (Bilde: Mona Strande)

Teknologisk opptur

  • IT

Selv om styrke, ferdighet og teknikk er viktig for å bli en av verdens beste snowboardere, kommer du deg ikke høyt i en quarterpipe dersom den har feil design. Slikt må det en real dose realfag til for å løse.

Skreddersydd

Apertus AS er et lite konsulentfirma i Oslo som leverer løsninger innen system- og programvare. I fjor ble de kontaktet av snowboardlegenden Terje Haakonsens eget konkurransekonsept, The Arctic Challenge ( TAC).

– De kom til oss med spørsmål om vi kunne beregne en profil for bakke og quarterpipe som gjorde at de kunne hoppe over 10 meter. De hadde ikke noe målesystem, så vi spurte om de trengte hjelp til det, sier fysiker (kybernetikk) Robert Andersen i Apertus.

Det resulterte i et skreddersydd simuleringsprogram som konstruerer vinklene på pipen grafisk, og lar deg sende en testkjører utfor for å se belastningene han utsettes og hvor høyt han hopper. Bakkedesignverktøyet, som det kalles, ble for første gang benyttet under TAC i fjor, og er denne uken i bruk under årets TAC i Holmenkollen.

Java-basert

Robert Andersen forklarer at programmet har et enkelt brukergrensesnitt:

– Det er laget i Java, og lar deg bruke musa for å avsette punkter på en tenkt profil, som etter hvert tegnes opp som en kurve. Det er også en modus hvor du kan oppgi utøverens vekt, snøfriksjon og luftmotstand – for så å kjøre en testrun med utøveren i den profilen du har laget. Bak dette ligger en matematisk modell av utøveren, hvor differensialligninger er brukt i forhold til utøverens bevegelser. Da får du ut tall om hastighet i unnarennet og i hele profilen, i tillegg til høyden han hopper og G-kreftene han blir utsatt for.

Når profilen blir perfekt – så best mulig høyde oppnås uten at farten må være uoppnåelig og G-belastningen uutholdelig – brukes profilmålene til å forme quarterpipen ved hjelp av gravemaskiner med GPS.

Suksessoppskriften

I Holmenkollen måles utøvernes hastighet på tre punkter: Nederst i unnarennet og på bunnen og toppen av quarterpipen.

– De er oppe i 90 km/t på det raskeste, som er nederst i unnarennet. Nederst i quarterpipen er de utsatt for mest G-krefter. Der har vi målt opptil 4G, sier Andersen.

Han sier at suksessoppskriften for å nå en høyde på ti meter, er å få jevne G-krefter opp hele pipen, samtidig som hastigheten holdes så høy som 55 km/t når du forlater toppen av pipen.

Tilbakemeldingene fra utøverne har vært mange og positive. I tillegg til at ny verdensrekord i høyde ble satt i fjor, første gang systemet ble tatt i bruk, blir gjennomsnittshøyden snowboarderne oppnår bare høyere og høyere.

– Det beste med dette systemet må vel være at nå ved de hvordan de kan repetere en god pipe, siden de har mål på den. Før ble det å starte fra scratch hvert eneste år, sier Andersen.

Mer ny teknologi

Etter de gode erfaringene med TAC-verktøyet, vil Apertus nå ta sin kompetanse innen snowboardteknologi ett skritt videre.

– Arctic Challenge mente det også ville være fint å kunne måle rotasjoner i lufta, så vi har utviklet en prototyp hvor vi monterer en treghetsnavigasjonsenhet nede på beinet til snowboarderen. Den enheten måler akselerasjon, og kommuniserer via bluetooth, forklarer Andersen.

På den måten kan du måle kjørerens hastighet kontinuerlig ned hele unnarennet og i lufta.

– Det er avansert signalbehandling som ved hjelp av en god del matematikk kan bearbeides til å få ut masse detaljer om posisjon og hastighet, sier Andersen.

Prototypen er allerede testet på hoppere i Lysgårdsbakken på Lillehammer, og planen er også å få testet den i lørdagens finale i Arctic Challenge.