I GLANSEN AV ET MILJØTILTAK: 24. mars la statsminister Jens Stoltenberg ned grunnsteinen til energigjenvinningsanlegget til Finnfjord AS. Samtidig forsøkte selskapet å unngå Statnetts krav om ny generator. Bak er adm. dir. Per-Henning Wintervoll. (Bilde: Finnfjord AS)

Teknologikrav rammer prestisjeprosjekt

  • Industri

Produksjon av ferrosilisium

Finnfjord AS produserer ferrosilisium i tre elektriske reduksjonsovner utstyrt med Søderberg selvbakende elektroder.

Ferrosilisiumprosessen er basert på høytemperatur karbotermisk reduksjon med kjemiske reaksjoner mellom gass og fast stoff og kondensreaksjoner. Driftstiden må være rundt 100 prosent for å sikre et forsvarlig prosessutbytte og energiutbytte.

Prosessen og driften av elektrodene krever jevn og konstant drift. Stans over to timer, eller gjentatte stanser gir kritiske, termiske spenninger i elektrodene, kan føre til elektrodebrudd, driftsstans og lengre tids redusert drift og produksjonstap mens elektrodene bakes opp.

Stans i prosessen gjennomføres etter nøye planlegging, og sjelden utover to timers varighet. Lengre vedlikeholdsstanser går gjerne over fem dager, og krever nøye preparering av ovnene.

Oppkjøring til normal drift etter stans tar opp til tre uker.

Kilde: Finnfjord AS.

Det tradisjonsrike smelteverket Finnfjord AS starter i disse dager byggingen av det prestisjefylte energigjenvinningsanlegget basert på spillvarme i avgasser fra bedriftens ferrosilisiumovner.

Møter krav

Utallige stortingspolitikere har valfartet til smelteverket i anledning Finnfjords miljøambisjoner. Sist ut var statsminister Jens Stoltenberg som la ned grunnsteinen til energigjenvinningsanlegget i slutten av mars.

Nå møter Finnfjord teknologikrav som reduserer energiutbyttet til prosjektet, og som bedriften mener kan true gjennomføringen av tilsvarende gjenvinningsprosjekter i industrien.

Kravet kan også redusere Enova-støtten smelteverket har fått.





Ny generator MISTER ENERGIPRODUKSJON: 24. mars la statsminister Jens Stoltenberg ned grunnsteinen til energigjenvinningsanlegget til Finnfjord AS. Samtidig forsøkte selskapet å unngå Statnetts krav om ny generator. Bak er adm. dir. Per-Henning Wintervoll. Finnfjord AS

Ny generator

Enova har gått inn med 75 millioner av totalkostnaden på snaut 700 millioner kroner til anlegget. Støtten betinger i utgangspunktet at Finnfjord innfrir det kontraktsfestede energiresultatet på årlige 340 GWh.

Statnett har imidlertid pålagt Finnfjord å velge en annen type generator enn det gjenvinningsanlegget er planlagt og dimensjonert for.

Årsaken er at de mener Finnfjords valg kan gi effektforstyrrelser i nettet, samt øke risikoen for ustabilt nett og utfall.

Ifølge Finnfjord vil imidlertid den nye generatoren forårsake lavere energiproduksjon i det nye anlegget og en langt mer ustabil drift av smelteverket, samtidig som de risikerer å få redusert støttebeløpet fra Enova.

Omfattende stans

Ferrosilisiumprosessen i smelteverket krever jevn produksjon gjennom hele året. Produksjonsstans av en varighet på mer en to timer krever en oppkjøring av prosessen som tar inntil tre uker. Derfor har Finnfjord planlagt kjøp av en vedlikeholdsfri generator.

Statnett krever at Finnfjord installerer en generator med statisk magnetisering, og ikke en generator uten børster, slik bedriften har planlagt.

Årsaken er hensynet til kraftnettet, som kan reagere på frekvensforstyrrelser i perioder med stor belastning på nettet.

Konsekvenser

I korrespondanse mellom bedriften og Statnett som Teknisk Ukeblad har fått tilgang til, går konsekvensene av generatorvalget fram:

  • Generatoren som Statnett foretrekker vil medføre 1-2 stans i året for å skifte børstene. Hver stans vil ifølge Finnfjords leverandør vare 5 til 10 dager. Finnfjords generator kan kjøres uten vedlikeholdsstans i 6-7 år.
  • Stansen vil føre til tapt produksjon av elektrisk kraft på anslagsvis 10-20 GWh per år.
  • Statnetts generator fører i tillegg til økt risiko for ikke-planlagte stanser.

Av korrespondansen framgår det at Finnfjord mener Statnetts krav gir en betydelig forrverring av forutsetningene for energigjenvinningsanlegget, og at kravet også kan føre til at tilsvarende prosjekter skrinlegges.





Store tap

– Selv om tilsvarende prosjekter lar seg realisere, risikerer en å samlet å tape svært store mengder energi som følge av vedlikeholdsstanser, dersom det stilles krav om generator med børster for alle slike anlegg, står det i et brev til Statnett.

Statnett mener utskiftning av børstene kan gjøres uten langvarige stans, og viser blant annet til kraftverkene på Mongstad og Kårstø har innfridd krav om generator med børster.

Administrerende direktør ved Finnfjord AS er oppgitt.

– Statnett har ikke helt skjønt at dette ikke er en gassturbin. Den kan stoppes mye raskere enn en dampturbin. Vi må bruke fem til ti dager på å kjøle vår generator ned. Det betyr tapt energi fordi vi må bytte børstene flere ganger om året, sier Geir-Henning Wintervoll.

Les også: Skal gjenvinne 340 GWh

Anker ikke

– Vi synes vedtaket er høl i hodet. Det fungerer i andre land, og vi skjønner ikke hvorfor det ikke skal fungere i Norge, sier Wintervoll.

Finnfjord har anledning til å påklage vedtaket til NVE, men dropper det av hensyn til framdriften for prosjektet.

– Den tiden en klagebehandling tar, har ikke vi, sier Wintervoll.





KAN BLI BEDRE: - Noen mener nok det er en del av vårt oppdrag å sørge for bedre informasjon om dette, sier Øyvind Leistad i Enova.
– Høl i hodet STØTTEKUTT: - Det er for tidlig å si om dette fører til en avkortning av støttebeløpet, men vi er prinsipielt opptatt av at mengde energi per støttekrone opprettholdes, sier Enovas Øyvind Leistad. Jannicke Nilsen

– Høl i hodet

Etter planen skal anlegget gjenvinne maksimalt 340 GWh elektrisk kraft fra avgassene til smelteverkets ferrosilisiumovner i året.

Gjenvinningen vil ved full produksjon lette belastningen på det anstrengte nettet i Nord-Norge med en energimengde tilsvarende et årlig elektrisitetsforbruk til over 8 000 eneboliger.

Enova bekrefter at støttebeløpet kan bli avkortet.

– Jeg er har ikke sett på denne prosjektendringen i detalj, men endringer i kostnadene eller energiproduksjonen kan gå ut over den samlede støtten prosjektet til slutt får. Dette er en risiko som utbygger har påtatt seg, sier direktør for Energiproduksjon, Øyvind Leistad.

Les også: Finnfjord får statsstøtte