OLJE OG GASS

Teknologi som fremste våpen

Anders J. Steensen
3. okt. 2007 - 07:04

Stavanger/Forus: Mandag 1. oktober trådte landets største fusjon i kraft. 31 000 arbeidstakere fikk en ny arbeidsgiver idet Statoil og Hydros olje- og gassvirksomhet ble slått sammen.

Nå skal de sammen erobre verden med teknologi som slagkraft.

– Teknologi viktigst

– Teknologi blir vårt største internasjonale konkurransefortrinn, sier konserndirektør med ansvar for teknologi og ny energi i StatoilHydro, Margareth Øvrum.

– Norsk sokkel har gjennom flere år vært teknologidriveren i oljeindustrien. Den erfaringen skal vi bruke for alt den er verd, sier Øvrum.

Hun trekker frem følgende områder: teknologiske løsninger for økt utvinning, undervannsutrustning, undervannsseparasjon, CO 2-fangst og lagring, samt LNG.

– Fusjonen skjer fordi vi ønsker å vokse internasjonalt. Norsk sokkel blir ikke nedprioritert, men vi tror det er mer å hente internasjonalt og det er her vi ønsker å samle kreftene for å øke reservene, sier Margareth Øvrum.



Tror ikke på masseflukt

I forbindelse med fusjonen har Statoil og Hydro gått ut med sjenerøse sluttpakker til ansatte født 1950 eller tidligere. I første omgang gjelder dette personer som er ansatt ved kontorer på land.

Begrunnelsen er at en fusjon vil medføre flere overlappende funksjoner.

– Innebærer ikke tilbudet dere gir de ansatte, at et stort antall seniorpersonell og mye kunnskap vil forsvinne ut av selskapet?

– Det vil alltid bli noen overlappende funksjoner i en fusjon. Motivet for å gjennomføre de tiltakene vi gjør, er at vi ikke ønsker å stoppe rekruttering, som er alternativet. Slik sett er de sluttpakkene som tilbys det minste av to onder. Ut ifra de signaler jeg har fått, vil mange fortsette å arbeide i organisasjonen, siden ordningen med sluttpakker er frivillig og bare ett av flere valgfrie insentiver. Mange har lyst til å fortsette å jobbe, sier Øvrum.



FoU flere steder

Rundt 2500 personer i den nye organisasjonen vil være knyttet opp mot forretningsområdet Teknologi og ny energi. Hovedsete for teknologi i det sammenslåtte selskapet vil være i Bergen.

Mye av forskningen som er rettet mot undergrunnen, hvor Universitetet i Bergen har spisskompetanse, vil foregå her. Bergen har også de største driftsorganisasjonene, med alle Hydros virksomheter og en rekke av feltene på Tampen.

Artikkelen fortsetter etter annonsen
annonse
Innovasjon Norge
Trer frem med omstilling som innstilling
Trer frem med omstilling som innstilling

Statoil har sitt forskningssenter i Trondheim og Morten Loktu leder hele forskningsvirksomheten for selskapet. Gjennom FoU-senteret på Rotvoll vil StatoilHydro opprettholde den nære kontakten med Sintef og NTNU-miljøene.

Forske videre

– For å nå våre ambisiøse mål må vi fortsette å forske. Statoil har som kjent hatt en ambisjon om å opprettholde produksjonen på norsk sokkel med en million fat per dag frem til 2015. Denne forskningen må vi gjennomføre i nært samarbeid med våre akademiske miljøer, sier Margareth Øvrum.

Den største endringen skjer i Porsgrunn, hvor Hydros tidligere forskningssenter får hovedansvaret for storskalatesting, herunder også K-Lab på Kårstø.

– Vi må utnytte de facilitetene vi har.

I Porsgrunn har Hydro bygget opp et ledende testanlegg for olje og gass. De har utviklet teknologi som vil være viktig for selskapet videre i den internasjonale konkurransen, understreker Øvrum.



Underskrev avtale med Brasil

Men ikke all forskning skal gjennomføres i Norge. StatoilHydro vil videreføre det nære samarbeidet selskapet har med det sørafrikanske oljeselskapet Sasol om konvertering av gass til væske, som diesel, en såkalt GTL-prosess – gas to liquid.

Under president Lulas besøk i Norge nylig, underskrev den kommende konsernsjef Helge Lund en samarbeidsavtale med den brasilianske oljeselskapet Petrobras.

Intensjonen er å samarbeide om oljeutvinning på store havdyp verden over, og å utvikle biodrivstoff.



Gode på samarbeid

Margareth Øvrum mener at StatoilHydros store fortrinn i den internasjonale konkurransen er nettopp teknologiene og viljen til å utvikle innovative løsninger for utviklingen av nye felt.

– Ett av de viktigste konkurransefortrinnene er vår evne til å løse oppgaver i fellesskap. Den norske måten å arbeide på er helt annerledes enn de store internasjonale selskapene. Vi oppfattes som mer innovative og inkluderende. Vår flerfaglighet er viktig for framtida, mener hun.

– Når vi skal gjennomføre prosjekter i utlandet, vil landenes myndigheter og industri oppfatte oss annerledes enn de store engelske og amerikanske oljeselskapene. Sammen med norsk leverandørindustri er vi sterke rent teknologisk og har mye å tilby. Vår egen utfordring er å øke kunnskapene om undergrunnen slik at vi kan utvikle konkurransedyktige konsepter for feltutvikling. Der har vi fortsatt mye ugjort, understreker Margareth Øvrum.



Unik undervannserfaring

Utviklingen internasjonalt er økt bruk av undervannsteknologi.

Statoil og Hydro opererer nærmere 500 undervannsbrønner på norsk sokkel, sammen med annen avansert undervannsteknologi som havbunnseparasjon og vanninjeksjon.

– Vi ser et økende behov for våre erfaringer internasjonalt. Særlig er den aktuell for den Meksikanske Golfen, hvor det hittil har vært svært få utbygginger med undervannsteknologi, sier Øvrum.

Hun forteller at bruk av Tordis-teknologien vurderes for flere felt internasjonalt.

– Også systemet vi bruker på Tyrihans med injeksjon av sjøvann, vekker oppsikt. Slik kan utvinningen fra undervannsanlegg økes. Denne metoden vil være aktuell å utnytte mange steder, sier hun.



Fornybar energi vil arbeide ute

Alexandra Bech Gjørv, som kommer fra Hydro, vil lede virksomheten knyttet til ny energi. Margareth Øvrum understreker overfor Teknisk Ukeblad at dette er en viktig satsing for selskapets framtid.

– Vi kommer til å øke innsatsen på dette området, sier hun.

Også hydrogen

Ny energi omfatter biodrivstoff, vind og bølgekraft samt hydrogen.

Selv om mye av dette hittil har vært gjennomført i Norge, vil utviklingen og utprøving av anlegg først og fremst gjennomføres i Storbritannia hvor det er gunstige støtteordninger for utvinning av teknologi knyttet til fornybar energi.

De norske ordningene med kun 8 øre per kWh i støtte, stopper enhver videre utvikling og utbygging av vindkraft eller andre fornybare energikilder her i landet.

Les mer om:
Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.