Teknologi presser forsvarsbudsjett

Siden 1989 har hæren blitt redusert fra 165.000 til 6000 mann.

Samtidig har kostnaden til å trene og utruste et moderne forsvar eksplodert, mens forsvarsbudsjettet har vært tilnærmet konstant.

Brothers in arms

– Det er i dette perspektivet må forstå at små og mellomstore land ikke kan holde seg med hele spekteret av militær kapasitet, sier forsvarssjef Sverre Diesen.

Et svensk-norsk forsvarssamarbeid ble diskutert i Polyteknisk forening tirsdag kveld, med kongen til stede som ivrig lytter. Bakgrunnen var en fersk studie som konkluderer med at mulighetene for et bredt forsvarssamarbeid mellom Sverige og Norge er gode.

Teknologisk fordyrelse

Diesen viser til at det foregår en teknologisk fordyrelse i Forsvaret som bruker mer penger på bedre teknologi i det militære systemet. Samtidig taper forsvaret kjøpekraft og dermed terreng i forhold til kostnadsutviklingen.

– For Norges vedkommende har vi to prosent årlig tap i kjøpekraften, sier Diesen og viser til tall fra Forsvarets forskningsinstitutt som forteller om betydelig styrkereduksjon de neste 20 til 30 årene hvis budsjettutviklingen fortsetter som den har vært de siste 20 årene.

En måte å komme unna denne utviklingen på er å gå sammen med Sverige om å dele utgiftene.

– For små og store stater vil integrerte forsvarsorganisasjoner avløse tradisjonelle allianser, sier Diesen.

Penger å spare

Det er store penger å spare på norsk-svensk forsvarssamarbeid. Driftskostnadene kan i løpet av 20 år utgjøre hele forsvarsbudsjettet, dersom dagens bevilgninger videreføres, ambisjonsnivået og strukturen opprettholdes.

Politikere på svensk og norsk side er positiv til forslaget som forsvarssjefene har presentert.

Socialdemokraternas Peter Jonsson legger vekt på at Sveriges og Norges forsvar har relativt lik organisering.

– Dette samarbeidet kan bli neste steg til effektivisering for både den norske, svenske og finske forsvarsmakten, sier han.

Hvor langt er vi beredt til å gå?

Moderaternas Karin Enström legger vekt på at det er opp til politikerne hvor langt samarbeidet skal gå.

– Vi politikere må bestemme oss for en langsiktig strategisk utvikling. Hvor langt er vi beredt til å gå i fellesskap, spør politikeren som leder svenskenes forsvarsutredning, og selv har militær bakgrunn.

Mulighetsstudien utvides nå til også å ta med Finland og allierte forsvarssjefer viser interesse for samarbeidsforslaget.

– Jeg har gjort en presentasjon for 50 forsvarssjefer i Nato og partnerlandene, og interessen var påfallende. Kort sagt nå gjelder det å gå fra ord til handling, sier Sveriges forsvarssjef, Håkan Syrén.

– Nato er vår allianse

Også i Norge blir forslaget tatt imot med åpne armer, selv om Fremskrittspartiets Per-Ove Width velger å understreke at Norge er et Nato-land.

– Det er det som er vår allianse og det skal det fortsatt være, sier han, men legger til at det er naturlig at også de nordiske landene samarbeider forsvarsmessig.

SVs forsvarspolitiker, Bjørn Jacobsen, understreke at nordisk samarbeid allerede er en realitet og legger til at NATOs siste operative enhet har forlatt Norge. Han har tro på et bred nordisk samarbeid.

– Når en F-18 Hornet tar av fra Rovaniemi tar det 13 minutter, så er den i Lofoten. Det er en overkapasitet på mange områder, sier han.