HANS PETER CHRISTOPHERSEN
er teknologiutsending i London
hans-peter.christophersen@ntc. no
@brd1:JEG MINNES EN sikkerhetskontroll på en sovjetisk militærbase 10 år tilbake i tid, der de spurte om jeg var i besittelse av radioaktive våpen. Trusselbildet den gang var oppløsningen av Sovjetregimet og kontrollen med radioaktive kilder og våpen. I dag står vi overfor nye trusler - enkeltpersoner, ekstremistgrupper og endog stater som utvikler biokjemiske våpen for bruk mot sivile mål. Enorme tekniske utfordringer knytter seg til denne nye situasjonen, og mange bedrifter tilpasser sin virksomhet og finner nye markeder.
Livet går i det store og det hele sin vante gang i London. 1. mai prøvde noen hundre demonstranter i gatene rundt Trafalgar Square å sette seg opp mot statsmakten, men de ble fort stoppet. De er vant til å håndtere uro her, også terrorisme har de levd med i det daglige. Først var det IRA med sine terrorbomber. Myndighetene og mange med dem må ha all ære av at de i dag ser ut til å ha situasjonen under kontroll.
Virkninger for industrien
Lederen for "Special Operations" i London-politiet mener landet er blant de fire mest forberedte i verden når det gjelder å motstå og takle terrorisme. Kanskje han er beskjeden. Det er mange viktige elementer der teknologi spiller en sentral rolle; kommunikasjons- og overvåkingsteknologi; identifisering av biokjemiske og radioaktive stoffer; fysisk beskyttelse og utvikling av medisiner, for å nevne noen.
Takket være avansert overvåkingsteknologi, er både sprenglegemer og giftstoffer nylig avdekket iLondon-området. Det utvikles enkle fysiske beskyttelsesmetoder for personer, og det utvikles systemer for å identifisere og stoppe spredning av biologiske og kjemiske stoffer for eksempel gjennom ventilasjonssystemer i bygninger og på undergrunnen. Det satses store midler på å utvikle vaksiner og medisiner. Den pågående Sars-epidemien er et skrekkscenario der spesialister mener det vil ta 7-12 år å utvikle en vaksine.
Preventive tiltak
Et nytt offentlig organ, Health Protection Agency (HPA), ble etablert i april for å samordne tiltak for å motstå og redusere effekten av biokjemiske substanser på mennesker. De har startet med et budsjett på ca. 2 milliarder kroner. HPA koordinerer overvåking, identifisering, informasjon om og mottiltak mot utbrudd. Tilknyttet HPA er en rekke organisasjoner som organet for overvåking i London, et spesiallaboratorium i Salisbury samt ni regionale og 42 lokale beskyttelsesteam.
Oppdrag i Irak
De store entreprenørselskapene er allerede godt i gang med forberedelsene til å gjenoppbygge Irak. Oppgavene er enorme og dekker alle områder som administrasjon, helse, vannforsyning, infrastruktur, kommunikasjon, oljeproduksjon med mer. Den amerikanske entreprenørgiganten Bechtel har valgt London for å avholde en konferanse med formål å finne partnere for å gjennomføre deler av oppbyggingsarbeidet. Bechtel har fått en initiell kontrakt til en verdi av 5 milliarder kroner. Britiske AMEC og amerikanske Fluor etablerte i april et samarbeid for å ta del i gjenoppbyggingen. Det bør ligge mange muligheter for norsk industri til å ta del i de omfattende oppdrag som kommer.
