Teknologi og ny økonomi

Likevel kan de færreste av oss kan gi en skikkelig definisjon på hva denne økonomien er, og hvordan den skiller seg fra den gamle økonomien.

På samme måte er teknologi også blitt et hverdagsord. Vi har fått teknologiaksjer og teknologiselskaper, og teknologi er det som skal legge grunnlaget for den nye økonomien.

For en gammel ingeniør som har arbeidet med teknologi hele sitt yrkesliv og søkt å få frem gode økonomiske resultater ved hjelp av teknologi, er det hyggelig å registrere denne teknologibegeistringen i et samfunn som etter hvert er blitt temmelig teknologiskeptisk, og til og med teknologilikegyldig. Det viser seg blant annet ved liten søkning til tekniske fag ved universitet og høyskoler, og enda sterkere ved sulteforing av forskningen i Norge.

Mer enn IT

Vi må se tingene i litt større sammenheng og være klar over at teknologi er noe mer enn IT og Internett, og at økonomi er noe mer enn den nye økonomien.

Til tross for at teknologi ligger til grunn for all industriell virksomhet, forbindes teknologiselskaper av altfor mange bare med informasjonsteknologi. Norsk Hydro og Elkem er like mye teknologiselskap som Opticom eller alle dot.com-selskapene som dukker opp og ofte forsvinner fra børsen.

Ser en på de økonomiske resultater som mange av dot.com-selskapene har fremvist så langt, kan en nesten forledes til å tro at det er andre økonomiske sammenhenger i den nye økonomien enn i for eksempel Norsk Hydro eller Elkem. Det ser ikke ut til at økonomiske resultater og substans i balansen betyr noe som helst for verdisettingen av selskapene. Kursene og verdianslagene for noen av dem har nådd nær sagt astronomiske høyder. Opticom, som verken kan skilte med mange ansatte, store realverdier eller økonomiske resultater var tidligere i år verdsatt til mer enn Kreditkassen. Da er det bare forventningene om fremtidige økonomiske resultater som bestemmer verdiene, ikke de økonomiske resultater som kan fremvises i dag.

Ikke noe nytt

Nå er ikke dette noe nytt. Det er lett å finne eksempler på selskaper, lenge før begrep som den nye økonomien eksisterte, som hadde kursutviklinger som pekte mot himmels uten av det var produsert et eneste produkt eller funnet et eneste gram gull eller bygget en eneste meter jernbane. Da som nå var det forventninger om fremtiden som bestemte kursen og verdiene. Men før eller siden kom kravet om reelle økonomiske resultater, og kom de ikke, falt aksjekursene som sten og de sist innkomne aksjonærer ble sittende med svarteper eller verdiløse aksjer.

Informasjonsteknologien har utviklet seg med stor fart de siste årene og gitt oss hjelpemidler som gir bedriftene økt fleksibilitet, lettere tilgang på informasjon, nye hjelpemidler i markedsføring og kommunikasjon. Dette gjelder ikke bare for bedrifter, men like mye for enkeltmennesker. Derfor er det innlysende at bedrifter som utvikler og selger systemer som bygger opp under dette, har gode muligheter til å skape økonomiske resultat. På den annen side skal vi ikke glemme det som ofte skjer når nye produkter eller systemer kommer på markedet: Det tar ikke lang tid før konkurrenter dukker opp, bedrifter som vil ha sin del av det nye og spennende markedet. Og her gjelder den samme regel som i den gamle økonomien: Økende konkurranse betyr økt tilbud på markedet som igjen betyr pressede marginer og redusert inntjening. For å holde seg oppe i konkurransen er det nødvendig hele tiden å utvikle nye produkter og tjene så mye penger at en er i stand til å finansiere produktutvikling, kanskje opp til 20-30 prosent av omsetningen.

Kunnskap og teknologi

Bedriftene i den nye økonomien omtales ofte som kunnskaps- og teknologibedrifter. Slike bedrifter har vi hatt så lenge vi har hatt industri. Kunnskap og teknologi er to sider av samme sak og gjelder så vel for produksjon av aluminium som for informasjonsteknologi – med andre ord ikke noe nytt. Det nye er at IT-bedriftene baserer seg på teknologi som i øyeblikket er ny – ny i forhold til teknologi som ligger til grunn for bedrifter i den gamle økonomien. Men dette har jo vært tilfelle med all teknologi. På et tidspunkt bryter det frem noe nytt, produkter basert på ny teknologi erobrer markedet. Mange ser muligheter og kaster seg over dem, andre er skeptiske til det nye og mister kanskje en mulighet. Så går det en tid, det nye blir dagligdags, markedene stabiliserer seg, en rekke av nykommerne faller fra fordi de ikke får lønnsomhet til markedsføring og videreutvikling, og de sist ankomne på aksjemarkedet får svi når kursene faller. Dette er nå i ferd med å skje med mange av bedriftene i den nye økonomien. Mønsteret er med andre ord ikke særlig annerledes enn tidligere.

Informasjonsteknologien er uslåelig når det gjelder overføring av informasjon, enten det er produktinformasjon, reklame for nær sagt hva som helst, banktjenester, e-post eller bestilling av varer i en nettbutikk. Men man glemmer at det er noe mer enn Internett som må til når man skal handle over nettet. Det kreves et system for å produsere varen og det kreves et system for å få varen frem til kjøperen, med andre ord funksjoner som tilhører den gamle økonomien.

Intet mystisk

Skal vi trekke noen konklusjon, så må det være at det er intet mystisk ved den nye økonomien. Den er underlagt de samme økonomiske lover som vi kjenner fra før, og den vil være helt avhengig av at virksomheter i den gamle økonomien også fungerer.

Teknologibedrifter finnes i alle bransjer, i alt fra tekstil til produksjon av bildeler i aluminium. Teknologi av mange slag må spille sammen for å løse de store problemer som mange teknologiskeptikere er opptatt av, for eksempel følgene av drivhuseffekten. Bare det burde få ungdom til å kaste seg inn i studier av real- og teknologifag.