BEST: Teknologi- og naturfagsstudenter er flinkest til å passe på studielånsregningene sine. Humaniorastudentene er verst. (Bilde: Colourbox)

Teknologer betaler best

  • Karriere

Folk som har studert teknologi eller naturvitenskap har sin spisskompetanse innen tekniske affærer. Nå viser tall Teknisk Ukeblad har fått fra Statens lånekasse for utdanning at at de også er bedre på økonomi enn andre yrkesgrupper.

I hvert fall når det er snakk om å holde styr på sin egen økonomi.





Slår økonomene

Andelen som har fått purringer eller varsel om oppsigelse av studielånet er nemlig langt lavere blant teknologer og realister enn blant andre.

14,5 prosent av dem fikk en eller flere purringer på betaling av terminbeløpet i løpet av 2009. Til sammenlikning gjelder det 18 prosent av dem som har studert økonomi, juss eller samfunnsvitenskap. 17,5 prosent er gjennomsnittet for alle fagområder.

Satt på spissen kan vi si at teknologene har mer kontroll over egen økonomi enn økonomene.

Minst kontroll over regningene har folk som har studert mykere fagområder. 20,9 prosent av dem som har studert humanistiske fag eller estetikk/kunst har fått purringer på betaling av studielånet.





Fortsatt best

Tendensen er den samme når det gjelder hvilke yrkesgrupper som somler enda mer med studielånsavdragene og har fått varsel om oppsigelse av lånet.

Tendensen er den samme når det gjelder hvilke yrkesgrupper som somler enda mer med studielånsavdragene og har fått varsel om oppsigelse av lånet. Magne Gundersen. Scanpix

Her har 9,2 prosent av studentene på humanistiske fag eller estetikk fått varsel, 7,7 prosent av økonomistudentene og kun 5,8 prosent av teknologistudentene.

– Dette kan kanskje skyldes at de som tar teknologi og realfag er strukturerte og ryddige når det gjelder ting som har med tall og frister å gjøre. Jeg tror også det kan være at de ofte er i godt betalte jobber med god lønn, og derfor har økonomi til å betale i tide. Økonomene burde kanskje likevel visst bedre hva konsekvensene av ikke å betale er, sier forbrukerøkonom Magne Gundersen i Sparebank 1.

Han mener det imidlertid ikke burde vært noen forskjell.

– Det å betale regninger i tide, er noe alle klarer, og ikke noe man trenger utdannelse for å få til. Har man dårlig råd, er det i alle fall ikke noe triks å ikke betale regningene. Da blir det bare enda verre etter hvert. Å betale i tide bør selv de som har studert humanistiske fag klare, sier Gundersen litt spøkefullt.





Pliktoppfyllende

Arnulf Kolstad er NTNU-professor i sosialpsykologi, og har i tillegg både sivilingeniør- og økonomiutdanning på CV-en. Han mener spesielt sivilingeniørstudentene tradisjonelt har hatt det enkelt på arbeidsmarkedet, og at de derfor kanskje har bedre forutsetninger for å betale enn en del av de øvrige studentene.

Arnulf Kolstad er NTNU-professor i sosialpsykologi, og har i tillegg både sivilingeniør- og økonomiutdanning på CV-en. Han mener spesielt sivilingeniørstudentene tradisjonelt har hatt det enkelt på arbeidsmarkedet, og at de derfor kanskje har bedre forutsetninger for å betale enn en del av de øvrige studentene. Arnulf Kolstad. Gorm Kallestad/NTNU Info

– I tillegg er de gjerne pliktoppfyllende og vant til å holde avtaler fra studiene, i motsetning til hvordan det er på en del andre studieretninger. Dessuten er det vanskelig å komme inn, og man får gjerne mer motiverte studenter som ikke like enkelt faller fra, sier han.

– Men burde ikke økonomistudentene hatt bedre kontroll på sin egen økonomi?

– Man kunne jo håpet det, men om du ser på hvordan sosialøkonomene har forstått verdensøkonomien de siste tiårene, skjønner man kanskje hvorfor det står så dårlig til. De har gjerne en veldig teoretisk tilnærming til økonomi, og ser ikke sammenhenger når det gjelder verdensøkonomi eller egen privatøkonomi. Det er interessant, siden de skulle ha forutsetninger til å se forholdene mellom inntekter og utgifter bedre enn de fleste andre, sier Kolstad.









Fagfelt

Antall tilbakebetalere

Andel som fikk purring i 2009

Andel som fikk varsel om oppsigelse

Humaniora/estetikk

47774

20,9 %

9,2 %

Undervisningsfag

69059

18,7 %

7,7 %

Øk/adm/samfunnsfag/jus

144813

18,0 %

7,7 %

Naturvitenskap/teknologi

82266

14,5 %

5,8 %

Hotell/reiseliv

4040

18,4 %

8,3 %

Helse/sosial

81784

16,6 %

6,6 %

Fiskeri/landbruk

4760

17,8 %

7,2 %

Annet

19695

17,0 %

7,5 %

Totalt

434496

17,5 %

7,6 %

Kilde: Statens lånekasse for utdanning