KULL: Britiske myndigheter vil kreve at alle nye kullkraftverk må ettermontere CCS- rensing for hele kapasiteten innen fem år etter at teknologien har blitt uavhengig, teknisk godkjent og vurdert som lønnsom. (Bilde: PHILIPPE NEU )
KONKURRANSEFORTRINN: - Det fine med vannkraften er at man kan skru av og på i løpet av sekunder, sier Sverre Gotaas, leder for strategigruppen Energi21. (Bilde: Anders J. Steensen)

Teknologenes ti klimaråd

  • Kraft

Teknas ti klimaråd

Teknas klimanettverk mener at den norske forhandlingsdelegasjonen må legge vekt på følgende 10 punkter i arbeidet med en ny klimaavtale:

  • 1. Rettferdig ansvars- og kostnadsdeling mellom industriland og utviklingsland for gjennomføring av utslippsreduserende tiltak
  • 2. Globalt løft for forskning og utvikling på fornybar energi, karbonfangst og -lagring (CCS) og energieffektivisering gjennom støtte til internasjonalt forskningssamarbeid
  • 3. Støtteordning for internasjonale industri- og teknologipiloter som kan gi store globale utslippsreduksjoner
  • 4. Etablering av en internasjonal finansieringsordning for kjøp av rettigheter (IPR), slik at eksisterende teknologi for reduksjon av klimautslipp kan overføres og tas i bruk i utviklingsland
  • 5. Oppbygging av kompetanse i utviklingslandene, slik at utviklingslandene blir i stand til å vurdere og ta i bruk ny og forbedret klimateknologi
  • 6. Gi støtte til samarbeid med bedrifter i utviklingsland om utslippsreduserende tiltak, og innføre investeringsordninger som gjør det lettere for klimateknologibedrifter å etablere seg i utviklingsland
  • 7. Stille krav til industrilandene om å ta i bruk beste tilgjengelige teknologi, og derigjennom utvikle markeder for klimateknologi
  • 8. Godkjenne CCS som et av virkemidlene for utslippsreduksjoner i utviklingsland
  • 9. Utvikling av et globalt kvotemarked for klimagasser eller en global skatt på utslipp av klimagasser
  • 10. Opprette et internasjonalt organ for spredning av informasjon om klimateknologier som faktisk kutter klimagassutslippene - for å øke aksepten for gjennomføring av nødvendige tiltak

– Ingeniørene forventes å bidra med viktige løsninger. Men det er markedet, gjennom teknologinøytrale økonomiske virkemidler, som skal avgjøre hva som er best. Dermed får vi også et uheldig skille mellom klimapolitikk og teknologiutvikling, der vi ikke får noen offentlig debatt om de teknologiske løsningene.

Les også: – Ingeniørene må på banen

Det uttaler professor Marianne Ryghaug ved CenSES, Senter for studier av bærekraftig energi, ved NTNU i et intervju i siste nummer av NTNUs forskningstidsskrift Gemini.

Sammen med Cicero-direktør Knut Alfsen etterlyste hun teknologenes tilstedeværelse i klimadebatten, som begge mener til nå har blitt dominert av samfunnsøkonomi.

Ingeniørene er lite synlige

– Ingeniører er generelt sett lite synlige i samfunnsdebatten. Vi skal ikke skylde på andre enn oss selv, og da overlater vi banen til alle andre, sier Sverre Gotaas, selv sivilingeniør og direktør i Statkraft.

Sammen med 13 andre teknologer i Teknas klimanettverk har han utarbeidet ti råd til den norske forhandlingsdelegasjonen i de internasjonale klimaforhandlingene.

– Når det gjelder klima mener vi at teknologi er en viktig del av løsningen. Det er veldig viktig å få frem andre teknologier. Noe som folk flest kan forholde seg til. Vi er vant til å ha det rundt oss. Det er mye mer håndfast enn økonomiske modeller og metrologiske framskrivinger, sier han til Teknisk Ukeblad.

Må aktive grep til

– Kvotekjøp er ett verktøy. Nå er en gang strukturen der, hvor du kan kjøpe deg fri ved hjelp av klimakvoter. Men det er kanskje ikke den mest aktive måten å bekjempe denne problemstillingen på. Det må til mer aktive grep, legger han til.

KONKURRANSEFORTRINN: - Det fine med vannkraften er at man kan skru av og på i løpet av sekunder, sier Sverre Gotaas, leder for strategigruppen Energi21.
Sverre Gotaas i Statkraft sitter i Teknas klimanettverk. Anders J. Steensen

«Vår oppgave og vårt ansvar som teknologer er å sørge for at teknologiutviklingen går raskt, og i riktig retning. Oppgaven er todelt: Gjøre det vi kan i dag med eksisterende teknologi, og satse på framtidens energiløsninger gjennom forskning og teknologiutvikling,» skriver teknologene i brevet som også er sendt til statsministeren, miljø- og utviklingsministeren, næringsministeren, energi- og miljøkomiteen og de parlamentariske ledere på Stortinget.

– Norge må være pådriver

Klimanettverket mener den norske forhandlingsdelegasjonen må være en pådriver for å etablere virkemidler for utvikling, overføring og bruk av ny teknologi i en ny klimaavtale. Den nye klimaavtalen må stille strenge krav til teknologiutvikling for industrilandene, og sørge for at ny teknologi tas i bruk globalt.

– Vi har muligheten til fornuftig teknologioverføring til land som ikke har denne teknologien. Så kan de velge løsninger som verden skal leve av i framtiden, ikke løsninger som verden har levd av i fortiden, sier Gotaas.

Han mener verden må hoppe over gamle løsninger, på samme måte som mange u-land nå hopper bukk over fasttelefon og går rett på mobil.

– Men da må teknologien være tilgjengelig og det til en pris som er fornuftig, sier han.

Muligheter for næringslivet

Her mener teknologene at Norge har en viktig rolle å spille. Som land har vi råd og kompetanse og høyst sannsynlig vilje til å gjøre det.

– Samtidig ligger det muligheter her for norsk næringsliv. Dette er ikke å gi gaver, men det er store muligheter for dem som velger å satse på miljøvennlig teknologi, sier Statkraft-direktøren.

– Nå har vi prøvd å vise at vi har noe å bidra med. Teknologer har en tendens til å bli glemt. Vi blir tatt for gitt. Det er ikke tilfeldig at det kommer lys i pæren når du skrur på bryteren. Vi mener teknologi er et vesentlig virkemiddel for å nå målene, avslutter Gotaas.