Teknolog med vikingsmak

  • ikt

Teknologi- og strategidirektør i Fujitsu Siemens-konsernet er ikke som de fleste av hans kolleger i store internasjonale IT-selskaper.

Dr. Reger har nemlig et meget godt forhold til Norge, og spesielt til NTNU. Det er neppe det som inspirer ham til daglig og har plassert ham blant de fremste teknologi-tenkere.

Som ung, og meget skoleflink student i Ungarn i 1981, søkte og fikk han Kong Olavs stipend. Slike kongelige stipender kunne ikke den kommunistiske regjeringen - som tviholdt på sine talenter- avslå. Utreisetillatelse for ham og kona ble innvilget. Et begivenhetsrikt og svært minneverdig, syvmåneders opphold ved NTH, var et faktum.

Da Reger noe senere hadde fått jobb i Fujitsu Siemens i Vest-Tyskland og søkte om utreisetillatelse, ble det blankt avslag. Da han kunne slå i bordet med at han allerede hadde vært i Norge og kommet tilbake, fikk pipen en annen låt og utreisepapirene fikk det riktige stemplet.

Siden har Reger hatt et takknemlighetsforhold til Norge og spesielt til kong Olav. I sommer besøkte sjefsteknologen gamle tomter på Gløshaugen, der Teknisk Ukeblad møter ham.

Selv om Joseph Reger til daglig er opptatt av datautviklingen på kort og mellomlang sikt, er han levende opptatt av hvordan fagområdet vil utvikle seg i fremtiden og hvordan IT vil gå fra å være verktøy til å bli en del av oss.

Tett på teknologi

- Det er ikke så vanskelig å spå utviklingen av informasjonsteknologi på et par års sikt. Det meste av programvare og maskinvare som dukker opp i dette tidsperspektivet er allerede i labben. På ti års sikt derimot, er bildet mye mer uklart. Det vi med sikkerhet kan si, og som neppe er noen overraskelse, er at datateknologien sprer seg inn i det meste vi omgir oss med. De fleste er neppe oppmerksomme på hvor tett samlivet med informasjonsteknologien vil bli.

Denne uviklingen er allerede godt i gang i form av masse gjenstander med mikroprosessor. De færreste av oss tenker på alt fra biler til kjøleskap som datamaskiner, mens de i virkeligheten er proppfulle av datakraft og prosessorer.

I løpet av et par år vil introduksjonen av RFID, hvor enhver vare bli merket med en liten datamaskin med kommunikasjonsegenskaper, bli et forvarsel om et vell av nye muligheter, men også en rekke nye problemområder som vi vil møte i årene fremover. I USA vil fengselsmyndighetene plassere brikker på fanger for å holde oversikt over deres bevegelser og rask oppsporing om de rømmer.

Alt kobles sammen

Reder mener dagens datainfrastruktur vil gjennomgå store forandringer i årene fremover. Antallet enheter som er koblet til Internett og til lokalnett i form av alt fra PC-er til lyspærer, øker eksponensielt og det blir stadig vanskeligere å administrere alt. Løsningen er nye typer selvorganiserende strukturer, etter mønster fra naturen selv, som kan holde rede på et enormt antall forskjellige dingser samtidig.

- Behovet for ny infrastruktur er også blitt åpenlyst gjennom alle sikkerhetsproblemene vi har i dag, sier han. Web Services trenger også et bedre fundament for å kunne fungere slik vi ønsker, men det vil vi få i løpet av noen år, og da vil vi oppleve at både bilen og vaskemaskinen selv bestiller service når det trengs og at datamaskiner låner prosessorkraft fra andre når det er behov.

IT i kroppen

I motsetning til de flest tror ikke Reger visjonene rundt talestyring vil slå til på kort sikt. - Vi kan nok utvikle teknologien slik at datamaskinene forstår hva vi mener, problemet er at når vi skal snakke med datamaskiner betyr det at vi forstyrrer andre. Men om ikke datamaskinene kobles til stemmen vår, tror Reger at vi snart vil oppleve at datamaskinene kobles direkte til kroppen i form av ulike proteser.

Vi vil operere ulike sensorer inn i kroppen og utstyre dem med prosessorer som kan overvåke helsen vår og assistere oss på nye områder. Allerede i dag kan vi få briller som viser bilder på glassflaten. Om noen år kan vi bygge alt inn i øyet. Slik teknologi kan gi oss videotelefoni og Internett direkte på netthinnen. Det beste er kanskje at teknologien kan hjelpe blinde til å se igjen.

- I Japan finnes det toaletter som kan sjekke urinen din og som kan varsle deg ved avvik. Det er slik teknologi skal være; umerkelig, usynlig og nyttig, sier Reger.

Han forstår at noen vil reagere negativt på at kroppen blir koblet så tett til maskiner og at vi vil operere sensorer og datamaskiner inn i oss.

- Den nye teknologien må betraktes som hjelpemidler til et tryggere og mer behagelig og rikt liv. Det er innen helse og medisin jeg ser de største mulighetene med datateknologi i fremtiden. Faktisk tror jeg denne utviklingen kan bli så markant at vi kan snakke om en ny Kondratieff-bølge, som er kjennetegnet av et paradigmeskifte som trekker med seg samfunns- og teknologiutviklingen over mange tiår.

Reger i Cyberspace

Reger peker på hvordan datateknologien er blitt benyttet til å dekode den menneskelige arvemassen og hvordan vi nå i raskt tempo dekoder stadig flere dyre og plantearter.

- Ser vi litt inn i krystallkulen på noen tiårs sikt tror jeg, på godt og vondt, vi selv kan bestemme hvor gamle vi ønsker å bli. Mange vil nok rynke på nesen over en slik utvikling, men den er uunngåelig. Vi kan ikke avoppfinne ting og vi kommer til å akkumulere all kunnskap som trengs til en slik utvikling enten det er ønskelig eller ikke.

Reger blir mer og mer engasjert jo lengre fram i tid han tenker. Med St.Olav ragende over hodet, strekkes hans vyer enda høyere. Nå går han løs på hjernen.

- På lengre sikt vil vi finne en måte å hente ut alt som er laget i hjernen vår. Sammenliknet med de datamengder vi lagrer i dag, tar ikke alt som er lagret i en menneskehjerne stor plass - i høyden noen terabyte. Om noen år kan det få plass i en USB-plugg og kanskje de gjør mulig å ta backup av hjernen. I så fall kan vi kanskje bli kvitt vår materielle kropp og leve videre i form av en robot eller en kunstig biologisk skapning. Noe slikt må sannsynlig til om vi skal forlate jorden og kolonisere andre solsystemer og gallakser.