Det er forlaget Merriam-Webster som har tatt de nye ordene inn i sine nye ordbøker.
«Mouse potato» er et derivat av «couch potatao», eller sofagris, og betegner en person som bruker betydelige deler av sitt liv foran PC-en.
En norsk oversettelse skulle kanskje kunne være «musegris»? Hvis det ikke gir feil assosiasjoner? Kanskje du, kjære leser, har et bedre forslag?
«Biodiesel» har allerede glidd inn i dagligspråket, og kommer til å bli enda mer brennhett utover høsten etter hvert som regjeringens avgiftsendringer gjør det mulig også for norske sjåfører å kjøre miljøvennlig.
Daglig norsk
«Å google» har også kommet godt inn i den daglige norsken. Nordmenn er, som de fleste andre nasjoner, ivrige etter å google alt mellom himmel og jord fr å finne mer info om det som opptar oss.
Arbeidsgivere googler søkere til nye jobber. Jobbsøkere googler arbeidsgiverne som utlyser nye stillinger. Å google navn man har fått på byen kvelden før har blitt en hyppigere søndagsaktivitet enn kirkekaffe.
Og de fleste googler seg selv en gang i blant, bare for å få en bekreftelse på at man eksisterer.
Venter litt på norsk
– Det er ingen ting i veien for å ta inn verbet «å google» i offisielt det norske skriftspråket. Vi gjør tilsvarende tilpasninger rett som det er, forteller direktør Sylfest Lomheim i Språkrådet.
Han vil imidlertid vente litt med å anbefale å ta det inn i ordbøkene, i tilfelle det skulle vise seg å være et forbipasserende fenomen.
– Vi hadde for en tid tilbake et tilsvarende verb på engelsk, «to xerox», etter datidas største produsent av kopimaskiner. Det blir ikke brukt så mye lenger, påpeker han.
Han legger til at det slett ikke er Språkrådet som bestemmer hva som skal inn eller ikke skal inn i det norske språket.
– Vi kan bare holde ørene åpne, og snappe opp hva som er gjengs talemåte i det daglige språket. Så kan vi vurdere hva vi kan anbefale av skrivemåter og hva som skal inn i ordbøkene og det offentlige språket.
Enorm tall
Men de fleste er kanskje ikke helt klar over opprinnelsen til ordet google.
Da folkene bak den suksessrike søkermotoren skulle finne navn til nyskapningen sin, fant de fram til en obskur matematisk betegnelse fra begynnelsen av forrige århundre – googol.
Det er da niårige nevøen – Milton – til den berømte matematikeren Edvard Kasner (1878–1955) som har fått æren av å ha kommet opp med ordet i 1938, som ble et navn på en søkermotor, og så et verb.
Kesner trengte et uttrykk for et enormt tall – 10e10 – eller et ettall etterfulgt av 100 nuller.
Ordet ble introdusert for offentligheten i det store matematiske verket «Mathematics and the Imagination» i 1940. Her ble både uttrykkene «googol»og «googolplex» brukt om det samme.
Folkene bak søkermotoren Google snudde på et par av bokstavene, og det er lett å skjønne sammenhengen med de enorme mengdene informasjon som søkermotoren skal håndtere.
De «rappet»også navnet «Googleplex» til sitt hovedkontor i kjærlig hengivenhet til de gamle matematikkjempene.
Hva synes du? Bør «å google» få innta en plass også i det norske språket? Har du andre forslag til tekniske nyord?
