FILANTROP:Norskamerikaneren Fred Kavli har bestemt at fødelandet hans skal få ærene av å dele ut hans vitenskapspriser. Det har ikke minister Toa Åsland det minst i mot. (Bilde: orv)
PRISVINNERE:Syv personer deler på de tre første Kavliprisene som deles ut i Oslo Konserthus i dag. (Bilde: orv)

Teknikkens Nobelpris utdelt

Prisvinnere

  • Astrofysikkprisen deles mellom: Maarten Schmidt, California Institute of Technology, USA og Donald Lynden-Bell, Cambridge University.
  • Nanoprisen deles mellom: Louis E. Brus, Columbia University, USA, og Sumio Iijima, fra Meijo University i Japan.
  • Nevrovitenskapsprisen deles mellom tre forskere: Pasko Rakic, Yale University School of Medicine, USA, Thomas Jessell, Columbia University, USA , og Sten Grillner, fra Karolinska Institutet i Sverige.


I dag ble de første Kavliprisene delt ut i Oslo Konserthuset av HMK Haakon.

Prisene er betegnet som teknologiens og framtidas Nobel-priser.

Sans for sensorer

Norskamerikaneren Fred Kavli flyttet til USA etter endt utdannelse i teknisk fysikk ved NTH.

Her bygget han opp selskapet Kavlico, som ble et av de ledende innen sensorteknologi. I 2000 solgte han selskapet og etablerte Kavlistiftelsen.

Milliondryss

I tillegg til å ha etablert 15 institutter på universiteter over hele verden har han nå etablert tre Kavlipriser.

Hver pris innen hans favorittområder, nanovitenskap, nevrovitenskap og astrofysikk, er på en million dollar.

Nobel-status

Kavliprisene er blitt beskrevet av Time som de nye Nobelprisene. Det er kanskje ikke så rart. Ingen av disse vitenskapene var definert den gangen Alfred Nobel etablerte prisene sine.

Selv om Fred Kavli fremdeles kan norsk, foretrekker han å snakke engelsk når han skal dele ut prisene i sitt gamle hjemland.

Går det som Time skriver, kan Kavliprisene bli like viktige som Nobels priser i framtiden.

— Jeg tror de tre områdene jeg har valgt ut er de mest interessante, både nå og langt inn i framtiden. Jeg tror vi er på terskelen av mange store oppdagelser og nye produkter som følge av forskningen på disse områdene, sier Kavli.

Likevel vil han ikke komme med konkrete spådommer om hvor dette leder hen.

- Hadde du spurt meg for 50 år siden hva vi kunne bruke transistoren til, ville jeg aldri klart å forestille meg i nærheten av det vi bruker den til i dag, sier Kavli.

Tips til Tora

På spørsmål om hva han synes om den norske innsatsen på forskning og utvikling, er ikke Kavli like begeistret.

Med forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland ved sin side har han ingen problemer med å mene at vi som et av verdens rikeste land burde bruke mer på dette området.

— Norge burde ha råd til å koste på seg den beste utdannelsen i verden og sørge for at forskningen fikk veldig gode vilkår. I det minste burde dere bruke like mye av brutto nasjonalprodukt som andre OECD-land. Det er litt underlig at Sverige og Finland bruker så mye mer enn dere. Kanskje frykten for inflasjon har løpt litt løpsk her i landet, spør Kavli.