Tekniker på nett

Opplæringsregion Nord vil legge ned ordinær undervisning ved de tekniske fagskolene i landsdelen, og i stedet tilby fagteknikerutdanning over Internett fra høsten 2001.

Sviktende rekruttering, trang økonomi og behov for et mer fleksibelt studietilbud, er blant argumentene for nettvedtaket i Troms fylkeskommune, forklarer assisterende fylkesutdanningssjef Svein Hepsøe. – Tilbakemeldinger vi har fått fra bransjen taler for større fleksibilitet og mulighet for fagarbeidere til å kombinere jobb og studier.

Færre søkere

Hepsøe leder arbeidsutvalget som har gått gjennom fagskoleutdanningen i Opplæringsregion Nord – et regionalt samarbeid mellom de seks nordligste fylkeskommunene om videregående opplæring.

I løpet av 1990-årene har søkningen til mange av linjene i teknisk fagskole dalt, og flere klasser er lagt ned. Studenttallet har sunket med 1300 fra 1996–99, og ser ut til å ha stabilisert seg på rundt 3500 – fordelt på 50 skoler. Det forteller stortingsmelding 20 (2000–2001) som ble lagt frem før jul.

Nordland viser vei

Nordland fylkeskommune la om til nettbasert teknisk fagskole fra skoleåret 1999–2000. Fire av fylkets seks tekniske fagskoler samarbeider om Internett-portalen Tf-nett (Teknisk Fagskole på Internett). Omleggingen har økt tilstrømmingen av studenter, og advarslene om høyt frafall er gjort til skamme, opplyser Svein Getz, avdelingsleder ved Hadsel tekniske fagskole i Vesterålen.

– Vi har nådd ut vil en helt ny målgruppe: Voksne studenter som er i full jobb og er etablert med hus, hjem og familie, og som ønsker å kombinere jobb og studier. For mange er det uaktuelt å bryte opp for å studere på heltid, sier Getz, som er fagansvarlig for elektro–elkraftlinjen. Han fremholder at tilbudet er nytt, og at det ennå er vanskelig å vite om den positive tendensen vil holde seg.

Ikke datafrikere

Via det elektroniske klasserommet på Tf-nett følger de 30 elkraftstudentene fra hele Nord-Norge forelesninger. Her finner de fagstoff, koblingsskjema og lenker til oppgaver med løsningsforslag. Studentene kan kommunisere elektronisk med hverandre og med faglærer.

– Nettstedet må være enkelt. Det er innholdet som teller. Vi henvender oss til voksne folk av “den gamle skolen” – ikke til datafrikere, sier Getz.

Tre ganger i løpet av studieåret samles studentene til én ukes samling, med fokus på veiledning og praktiske øvinger. – De praktiske ferdighetene tilegner studentene seg trolig aller best på jobben. Bedriftene har godt utstyr og studentene har et fagmiljø i kollegene rundt seg, mener Getz.

Ny hverdag

Hadsel-læreren, som har 20 års erfaring fra den tradisjonelle skolen, legger ikke skjul på at overgangen til nettbasert undervisning har vært brå og arbeidskrevende for lærerne. – Vi har vært nødt til å lære og være lærer på en ny måte. Nettsted, læremateriell og pedagogisk innhold utvikles parallelt med nettundervisningen.

Getz mener det dreier seg om en helt ny skolehverdag:

– Utdanning er blitt et marked og det nye mediet er kommet for å bli. Det er bare å utnytte det. Vi har tatt utfordringen og synes det er spennende, sier Svein Getz.

Fylkesutdanningssjefen i Troms ville ideelt sett foretrukket å opprettholde det tradisjonelle studietilbudet også etter at nettundervisningen er innført, men det har ikke fylkeskommunene økonomi til. Hepsøe er i spent på behandlingen av den ferske stortingsmeldingen, som han mener vil avgjøre de tekniske fagskolenes fremtid.

– En utarming av landsdelen, mener studentene i Bygg- og anleggsklassen (BA) ved Breivika videregående skole i Tromsø. Fra høsten er det slutt på tradisjonell klasseromsundervisning ved skolen. Studentene frykter at mange dermed vil flytte for å gå på teknisk fagskole andre steder i landet, få jobbtilbud der og ikke vende tilbake til landsdelen.

– Nettundervisning passer ikke for alle. Teknisk fagskole er ikke noe du tøver med på kveldstid, ved siden av jobb, hjem og familie, mener BA-student Jarle Johansen. I likhet med brorparten av de 20 medelevene har han mange års erfaring fra BA-bransjen. Økende kompetansekrav, gjorde at han valgte å bli heltidsstudent og hente faglig påfyll.

Breivika-elevene frykter at nettundervisning vil gjøre det vanskelig for mange å gjennomføre teknikerutdanningen, og at frafallet vil bli stort. De ser omleggingen som et skritt mot full nedlegging av de tekniske fagskolene.

Jarle Johansen kan vanskelig se for seg hvordan praktiske øvinger, som betongstøping og –prøvetaking, kan foregå over Internett, uten laboratorier og utstyr som brukes i dagens undervisning.

Tradisjonell undervisning har også andre fordeler, fremholder Tromsø-studenten. – Vi har en dyktig lærerstab, god kontakt med bedrifter i området og et inspirerende klassemiljø som tilfører mye rent faglig. Vi utveksler praktiske erfaringer og opparbeider samarbeids- og ledelsesevne gjennom prosjektarbeid.