Dette er et resultat av den reorganiseringen som ble gjennomført 1. januar og hvor bl.a. Avdeling for energi og petroleum ble delt i to og lagt til Divisjon for Energi, Ressurser og Miljø under ledelse av Fritjof Unander. Endringen medfører at flere områder som henger sammen flyttes inn under en ledelse i Forskningsrådet. – Jeg får ansvar for de fire programmene Petromaks, Demo 2000 som begge er teknisk-vitenskapelige programmer, Petrosam, som er samfunnsforskning knyttet til Petroleumsvirksomheten og Gassmaks som omhandler utnyttelse og verdiskaping av naturgass i Norge.
– Vi har enorme muligheter for å utnytte naturgass til industriformål her i dette landet, men det finnes en stor bremsekloss i dette arbeidet, CO2. Enhver form for industriell utvikling vil medføre punktutslipp av CO2, og det ønsker ikke de politiske myndighetene. I stedet sendes gassen til Europa for å kjøpes tilbake i form av dyr kraft uten å bidra med ekstra verdiskaping i Norge, sier Siri Friedemann til Industrien.
– Det er rett og slett for galt at vi kun utnytter rundt en prosent av våre enorme gassressurser til verdskaping her hjemme. Vi må arbeide aktivt med politikerne for at de skal forstå å utnytte dette potensialet for ny verdiskaping, sier hun.
Samfunnsperspektivet viktig
– Jeg tror det er svært viktig å få samfunnsperspektivet inn i petroleumsforskningen. Vi må se på hvilke endringer som kommer som følge av petroleumsvirksomheten i nærområdet der hvor den foregår. Hittil har mye blitt undersøkt internasjonalt, mens mitt mål er å få dette mer relatert til norsk petroleumsvirksomhet. Dette vil være meget viktige innspill når det gjelder kunnskapsinnhentingen som nå skal gjøres i forbindelse med oljevirksomheten utenfor Lofoten og Vesterålen.
– Jeg tror også at det vil bety mye for mulige virksomheter i Barentshavet og Barentshavet Øst, som på sikt vil være meget interessante områder for olje og gassutvinning på norsk sokkel. At oljevirksomheten betyr mye for de lokalsamfunnene som er involvert er helt åpenbart. Det er bare å se på hva som er skjedd på Vestlandet. Både inntektsnivå, og aktivitetsnivå i industri og næringsliv har utviklet seg nesten eksplosjonsartet de siste 30 årene. Dette er svært viktig å få fram, og det må være riktig at de som lever i Nord-Norge også får ta del i denne utviklingen, sier hun.
Siri Friedemann legger vekt på at regjeringen har bestemt seg for at videre arbeid med kunnskapsinnhentingen for områdene utenfor Lofoten og Vesterålen er overlatt til Olje- og energidepartementet. – Derfor tror jeg det vil bli lettere å få flere midler til videre forskning. Vi har gode relasjoner til OED og vi arbeider for å få flere midler til samfunnsforskningen og til petroleumsforskningen generelt, sier hun.
Bør øke
– Det har vel ikke akkurat vært flust med forskningsmidler til denne sektoren dersom du ser på sektoren betydning for norsk økonomi. Hvert år bidrar jo sektoren med 25 prosent landets bruttonasjonalprodukt.?
– OG 21 som er et samarbeidsorgan mellom departementet og oljeindustrien, både oljeselskapene og leverandørindustrien, har i sin strategi satt opp at behovet for midler til petroleumsrettet forskning er på rundt 800 statlige millioner årlig. Men dette er nær dobbelt så mye som det vi har fått. Petroleumsforskningen har hatt nullvekst. I 2007 fikk vi dipp i bevilgningene, mens vi i 2010 igjen er kommet opp på 400 millioner kroner i bevilgninger, ca. halvparten av behovet.
– På et område har petroleumssektoren framhevet seg. Det innenfor tildeling av midler til SFI-ene (Senter for Forskningsrettet Innovasjon). Her har vi klart å få midler til et senter for boreteknologi ved Iris, mens NTNU har et senter for å utvikle løsninger for arktiske områder. Dette er løsninger som skal bidra til å gi utbyggingene et miljøstempel. Petroleumsforskningen har her vunnet fram gjennom andre departementer enn i OED. Årsaken til dette er høy kompetanse og fordi miljøene er flinke til å konkurrere på tvers av teknologier og sektorer. Ut over midler til disse sentrene er det ikke vært noen reell vekst i forskningsmidlene, sier Friedemann.
Trenger mer til Demo2000
Hun kan fortelle at i Forskningsrådets forslag til budsjett for 2012 så er det forslått å øke budsjettet for petroleum med 45 millioner kroner, hvorav halvparten er dedikert til Demo2000 – et program opprinnelig tiltenkt et behov på 100 millioner kroner årlig, hvilket også ble tildelt den korte tiden Anne Enger fungerte som olje og energi minister i 1998. – Demo2000 har blitt sultefôret, selv om programmet fikk ekstra midler i 2010 som følge av finanskrisepakkene. Men det var engangspenger.
– Behovet for å få testet ut piloter er stort og køen av søkere er lang. Det er søkere både fra små og større selskaper på å få til nyttige pilotprosjekter. Det vi har sett er at for hver krone som er tildelt Demo2000 er det brukt tre ekstra kroner fra leverandører og oljeselskaper. Slike demonstrasjonsprosjekter er nyttig og vil bli stadig viktigere for å verifisere/kvalifisere ny teknologi til bruk for mer miljøvennlig utvinning av olje og gass. Dessuten gir det leverandørindustrien muligheter til å eksportere teknologiene.
Trenger 800 millioner
– Vi bør ha opp mot-800 millioner forskningskroner årlig til vår sektor. Med tilleggsmidler fra industrien gir dette resultater. Men det er ikke lett å overbevise Finansdepartementet om behovet. Deres holdning til forskning kom tydelig fram under arbeidet som ble ledet av Knut Åm i forbindelse med å få mer ressurser ut av norsk sokkel (Åm-utvalget). I Finansdepartementet blir enhver bevilget krone til næringsrettet forskning sett på som en subsidie og derfor er det ikke lett å få bevilget nødvendige midler, sier Friedemann.
Hun forteller at Forskningsrådet jobber på flere områder for å etablere nok midler til petroleumssektoren. – VI jobber mot næringslivet for å se på muligheten for å etablere et forskningsfond for helse, miljø og sikkerhetsarbeid hvor pengene skal matches med statlige bevilgninger. Vi har avdekket stor interesse for dette i industrien og er en modell vi arbeider videre med.
Må erstatte Petromaks
Siri Friedemann var med å starte Petromaks i 2003-04 og ledet programmet de seneste årene. Programmet varer i 10 år, hvilket vil si at Petromaks avsluttes i 2013. – Vi har startet arbeidet med å utvikle grunnlaget for en ny satsing som viderefører tankegangen bak Petromaks. Vi må innhente kunnskapsgrunnlaget for en ny satsing som må startes opp allerede til neste år for å unngå prosjekttørke.
–Midlene i programmet har gått til strategisk grunnforskning og til innovasjon. Det er nå viktig for oss å gjennomgå porteføljen for å få analysert de resultatene vi har oppnådd og for å beslutte om veien videre. Det nytter ikke å redusere på innovasjonsinnsatsen, vi må dekke behovet hele tiden for å unngå å sakke etter.
– Ved universiteter og institutter er det viktig å sikre rekrutteringsstillinger. Det har vi klart gjennom Petromaks. Vi har bidratt til 400 rekrutteringsstillinger både doktorander og post doc-stillinger. Petromaks har utviklet kunnskap som er veldig viktig for næringslivet og for forskningen. Programmet har bidratt til at trykket på utdanning har blitt opprettholdt både ved universitetene og instituttene.
Vellykket
– Petromaks har brakt næringsliv og akademia nærmere hverandre gjennom prosjektene ved at det har vært fokusert på samarbeid. Oljeselskapene har kommer med i prosjektorganisasjonene og brakt inn viktig kunnskap, men også samfinansiering. Gjennom Petromaks har vi utviklet nye aktører i forhold til forskningen. Vi har fått dratt med oss de mindre selskapene som tidligere ikke har hatt muligheter. Folk i startgropa har fått anledning til å komme i gang med sine gode ideer fordi mye av vår innretning har vært mot små og mellomstore bedrifter.
– Som deltaker og leder av ONS innovasjonskomité har vi sett resultater i form av at det er svært mange av prosjektene vi har støttet gjennom Petromaks som også har vært nominert til priser, sier Friedemann.
Samler kompetansen
– Hvordan blir den nye avdelingen for petroleum i Forskningsrådet?
– Vi er 12 stykker i avdelingen. Vi har fått overført folk fra andre avdelinger og kan fokusere mer på olje og gass ved at mer kan samordnes. Den første store milepælen vi skal arbeide med er å utvikle hvordan det nye forskningsprogrammet skal se ut. Det er store udekkete behov skal vi nå målene om høyere utvinning på norsk sokkel.
– I tillegg til nødvending teknologiutvikling vil det være et stort behov for å se på den samfunnsmessige nytten av petroleumsvirksomheten. Særlig er dette viktig når petroleumsvirksomheten stadig trekkes nordover og inn i arktiske områder. Hvilke konsekvenser olje- og gassutvinning får for lokalsamfunnene når petroleumsvirksomheten trekkes inn i nye olje- og gassprovinser må vurderes om nye områder åpnes.
– Vi kan se på Vestlandet hvilken fantastisk vekst petroleumsnæringen har gitt. Det hadde vært fint om vi kunne få til noe lignende med basis i petroleumsnæringen når denne trekkes nordover. Men for å få et helhetlig bilde og finne løsninger som tilfredsstiller de nødvendige miljøkravene så kreves det statlige bevilgninger til forskningen for å finne ut mer om nordområdene. Dette er en viktig del av forskningen og noe av det vi samarbeider med russiske miljøer om bl.a. i en norsk-russisk work-shop under Arctic Frontiers i Tromsø neste vinter, sier Siri Helle Friedemann.
