Tar opp hansken

Politikerne har aldri før gitt så klare signaler om at de har reell vilje til å heve den norske forskningsinnsatsen. Et samlet universitets- og høyskolemiljø tar nå opp hansken og lanserer en nasjonal mobiliseringsplan for postgenom forskning og utvikling. Planen mangler norsk sidestykke i ambisjonsnivå, ifølge initiativtaker og professor Jan Trulsen, dekan ved Det matematisk naturvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Oslo.

Løft for fremtiden

I februar skal en arbeidsgruppe legge frem en plan som vil kreve 300–400 millioner kroner i året i fem år. Det dreier seg om biofaglig forskning i kjølvannet av kartleggingen av menneskenes arvemateriale, såkalt funksjonsgenomikk eller postgenom forskning.

– Forskningsområdene som vårt initiativ dekker vil danne kunnskapsbasisen for morgendagens nærings- og samfunnsliv, sier professor Trulsen.

Forskning innenfor funksjonsgenomikk skal danne grunnlag for fremtidig utvikling innen havbruk, landbruk, skogbruk, medisin, næringsmiddelindustri, legemiddelindustri og næringsliv for øvrig. Sekvensering av for eksempel laks og bakterier, kartlegging av tredimensjonale proteinstrukturer og ikke minst anvendelsesområder for den nyervervede kunnskapen er satsingsområdene.

Avgjørende

– Dersom vi ikke greier å opprettholde kompetansen og følge med i denne utviklingen, risikerer vi å miste grunnlaget også for utviklingen av norsk havbruksnæring, som er et uttalt satsingsområde, advarer Trulsen.

Den ambisiøse planen skal legges frem på regjeringens halvårskonferanse. Målet er at den postgenome investeringen legges inn i statsbudsjettet fra og med 2002.

Samgen – samarbeid innen postgenom forskning og utvikling – kom i utgangspunktet opp som et initiativ fra Universitetet i Oslo. Med seg tok de Norges landbrukshøgskole og Norges veterinærhøgskole. Nå er universitets- og forskningsmiljø over hele landet trukket med. Nylig kom de sammen hos Norges forskningsråd. Arbeidsgruppen som ble satt ned har representanter fra forskningsmiljøene i Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø.

– Dette er et tilbud til de bevilgende myndigheter. Vi signaliserer at vi er klare til å ta et krafttak av en størrelse som vil være synlig i internasjonal skala, sier Trulsen.

Når tilbudet foreligger gjenstår det å se hvorvidt politikerne vil gjøre alvor bak signalene de har kommet med. – Politikerne har varslet at de vil løfte Norges forskningsinnsats opp på, ikke bare OECD-nivå, men nordisk nivå. Det innebærer en årlig økning på 50 prosent, påpeker Trulsen, som velger å være forsiktig optimist.