«Tar ikke hensyn til forbrukerne i energimeldingen»

  • Kraft

Norske forbrukere tar i økende grad i bruk smart teknologi for å gjøre grønne valg.

Stadig flere ønsker både å redusere eget energibruk og å selv produsere energi til å dekke hel eller deler av eget forbruk.

Begrepet «prosumers» er i ferd med å bli en del av vokabularet i norsk energidebatt. Likevel er forbrukerne, med unntak av storindustrien, nesten ikke hensyntatt i regjeringens energimelding; Kraft til endring.

Meldinga er nå under behandling, og tida renner ut for å sette seg mål som ivaretar framtidas grønne, smarte forbrukere.

Forbrukermakt i energisystemet

Over hele verden er energimarkedene i endring. Produksjon og styring av energi flyttes fra sentrale aktører til også å inkludere den enkelte forbruker. Forbrukerne får mer makt i energisystemet. Dette er også en naturlig utvikling i Norge.

Maksimalt effektforbruk (den timen vi bruker mest strøm i året) har økt raskere enn kraftforbruket de siste årene.

Dette er et viktig trekk ved vårt energiforbruk, og fører til utfordringer i reguleringen av kraftsystemene. Samtidig får vi solceller på taket til stadig lavere priser.

Smarte systemer for energistyring gjør at vi kan flytte når på døgnet energibruken finner sted.

Selv om vi setter elbilen til lading når vi kommer hjem fra jobb, kan et styringssystem sørge for at den ikke trekker effekt samtidig som middagen lages, eller klærne vaskes.  

På den måten kan effekttopper kuttes og energiforbruket legges til perioder hvor strømmen er billig. Er strømprisene veldig høye en morgen, kan elbilen som har ladet billig strøm om natten levere noe tilbake.

Dette er ikke bare positivt for den enkelte forbruker, som får lavere strømregning, men også for samfunnet som helhet da det både reduserer behovet for økte nettinvesteringer og bidrar til å styrke forsyningssikkerheten.

Likevel er det ifølge energimeldingen «ikke noe mål i seg selv å frikoble bygningene fra det felles kraftsystemet».

Det er vi enige i. Men den åpenbare mellomløsningen mellom en total frikobling, og dagens enveissystem vil være å ta inn over seg utviklingen vi ser i resten av verden ved å tilrettelegge for grønne, smarte forbrukere, som både produserer og mottar energi.

Solenergi er også en form for energieffektivisering, som reduserer behovet for tilført energi til byggene. Den grønne, smarte forbrukeren kan frigjøre fornybar kraft og brukes til å fase ut fossil energi.

I stedet for å ta innover seg disse endringene fokuserer Energimeldingen nesten utelukkende på storskala vannkraft.

Sløser bort energi

Norge har i dag et energisystem som er helt avhengig av fossil energi. Skal vi klare en omstilling til et utslippsfritt samfunn må vi produsere og frigjøre nok energi til å erstatte fossilt med fornybart.

Likevel la regjeringen i april fram en Energimelding som verken fokuserer på energieffektivisering eller utbygging av fornybar energi.

Regjeringen skriver i energimeldingen at de ønsker et «ambisiøst og kvantifiserbart mål» for energieffektivisering.

Realiteten er at det foreslåtte målet om å redusere energiintensiteten (energibruk/BNP) med 30 prosent innen 2030 er så lite ambisiøst at det vil skje helt av seg selv i takt med en økende elbilandel og vekst i BNP. 

Energimeldingen og de foreslåtte målene tar ikke inn over seg potensialet som ligger i frigjøring av energi fra bygningsmassen.

Den tar heller ingen hensyn til potensialet i den grønne, smarte forbrukeren. Begge deler er helt nødvendige for et grønt skifte.

Norsk regulerbar kraft er for verdifull til å sløses bort i lite energieffektive bygg, og til å dekke unødvendige effekttopper i bygningers energibruk. Den billigste og mest miljøvennlige energien er tross alt den vi ikke bruker.

Modernisering av energibruken i bygg kan frigjøre både energi og effekt. Dette kan styrke Norges rolle som leverandør av fornybar energi i Nordsjøregionen.

Erfaringer fra Powerhouseprosjektet har vist at smart rehabilitering av kontorbygg kan redusere energiforbruk med 80 prosent, effektforbruk med 50-60 prosent, og at bygg faktisk kan produsere mer energi enn sitt eget forbruk. Slike plusshus har et stort potensial i Norge, både som tjenesteytende bygg og husholdninger.

I eksisterende bygningsmasse i Norge i dag er det fullt mulig å få til en reduksjon på 10 TWh, hvorav 1/3 i private husholdninger. Dette bør settes som et mål i energimeldingen.  

Kreativ bokføring er ikke energieffektivisering

Regjeringens forslag til mål om «30 % redusert energiintensitet innen 2030» er ikke et mål, men en framskriving. Det vil trolig nås uten noen nye tiltak på grunn av økende elbilandel. Det gir heller ingen styringsmuligheter eller føringer på hvor det skal satses.

Energiintensitet måler ikke direkte forbruk av energi, men bruk energi per krone (BNP), og økonomisk vekst vil alene forbedre energiintensiteten, uten at forbruket dermed er redusert. Dette anser vi som kreativ bokføring. Kreativ bokføring fører ikke til energieffektivisering.

Ved tiltredelsen i 2013 satte regjeringen fokus på energieffektivisering i Sundvolden-erklæringen:

«Fastsette og fremme en sak om et ambisiøst og kvantifiserbart nasjonalt mål for energieffektivisering, og innføre skattefradrag for ENØK-tiltak i husholdningene».

Ambisjonene er nå godt gjemt bak mål som ikke vil fremme energieffektivisering i bygningsmassen. Skattefradrag for ENØK endte opp som en ubenyttet rubrikk i et søknadsskjema til Enova, ikke som en ordning for å utløse en stor energieffektivisering i norske husholdninger.

Det er behov for tiltak for å møte energimarkeder i endring, der forbrukeren er delaktig, grønn og smart.

Kommentarer (0)

Kommentarer (0)