Take-off for norsk romfart

  • nettarkiv

Midt oppe i skogen i Nittedal, en halvtimes kjøring fra Oslo, finnes et lite stykke norsk romindustri. Hos Telenor-eide Nittedal Teleport stikker drøyt 40 store og små parabolantenner opp som hvite sopper. Herfra sendes en stor del av de programmene flere hundre tusen norske tv-seere får inn på skjermen.

Nå får de også inn signaler fra Telenors nyeste satellitt, Thor V, som ble skutt opp fra den russiske rombasen Baikonur i Kasakhstan 11. februar i år. Herfra blir digital-tv-signaler og bredbånd overført til stadig flere kunder rundt om i Norden.

1,2 milliarder kroner har Telenor brukt på prosjektet, som er første del av et erstatningsprogram for de to gamle Thor-satellittene, Thor II og III, som ble skutt opp i 1997 og 1998. Til neste år blir Thor 6 - satellitten skutt opp, og Telenor vil da ha brukt 2,5 milliarder kroner på prosjektet som skal pensjonere de gamle Thor-satellittene.

Kjøpte brukt

Den første Thor-satellitten kjøpte Telenor fra det britiske TV-selskapet BskyB og flyttet den til posisjonen 1 grad Vest i 1992, mens satellittene Thor II og Thor III ble skutt opp i henholdsvis 1997 og 1998.

- Det var de første satellittprosjektene vi planla fra bunnen av, forteller administrerende direktør, Cato Halsaa, i Telenor Satellite Broadcasting. Når Thor 5 og Thor 6 pensjoneres om rundt regnet 15 år, vil nye satellitter stå for tur. Men selv om Telenor nå besitter egen kompetanse på satellitt- og raketteknologi, kjøpes alt på det åpne markedet. Norsk romsenter og Den europeiske romfartsorganisasjonen (ESA) er ikke involvert.

- ESA-prosjektene er utviklingsprosjekter. Når det gjelder satellitter som Thor 5 og Thor 6, som har kort leveringstid, og som skal håndtere flere millioner kunder fra dag en, kan vi ikke involvere oss i utviklingsprosjekter, men vi har folk som kan satellitter fra innerst til ytterst, sier han videre og forklarer at det kommer godt med når de skal velge blant flere tilbydere av rakett- og satellitteknologi.

Thor 5 ble bygd i samarbeid med amerikanske Orbital Sciences Corp. Thor 6 bygges av franske Thales Alenia Space og skytes opp fra Kourou i Fransk Guiana med en rakett levert av Arianespace.

Må kjøpe nye om 10 år

- Oppskyting av Thor 6 er planlagt i andre kvartal 2009, og vi satser på å sette den i drift i løpet av sommeren 2009, sier direktør for Space Systems Division, Arne Jørgen Mæland og legger til at prosessen med å erstatte de to gamle satellittene startet i 2004. Om ti år må de starte prosessen med å erstatte de nye.

Telenor er den største aktøren i norsk romindustri og selskapet er for øyeblikket den eneste norske aktøren som styrer sine egne satellitter. Det skjer fra Fornebu, men går ting som planlagt vil flere norske satellitter bli skutt opp i årene som kommer. Norsk Romsenter har ett prosjekt. Forsvaret har et annet.

Allerede neste år vil Forsvarets forskningsinstitutt og Norsk Romsenter skyte opp Norges første nasjonale satellitt. Teknologien er blant annet utviklet hos Kongsberg Seatex i Trondheim, mens selve satellitten bygges i Canada. Bakgrunnen er muligheten for bedre overvåkning av norske havområder.

- Dette blir en sivil satellitt. Pengene kommer fra Norsk Romsenter og den vil være til nytte for blant annet Kystverket og Fiskeridirektoratet og brukes til å overvåke trafikk i norske havområder, sier Richard B. Olsen, prosjektleder for satellittprosjektet hos Forsvarets forskningsinstitutt (FFI).

Oppdager båter

Båter over 300 bruttotonn er pålagt å ha et automatisk identifikasjonssystem, AIS, ombord. Det sender informasjon om blant annet skipets posisjon, fart, kurs, last og navn til Kystverkets AIS-stasjoner langs kysten. Problemet er at de bare fanger opp signaler fra båter som er mindre enn ca. 40 nautiske mil fra land. For å fange opp signaler fra hele norsk kontinentalsokkel, som strekker seg 200 nautiske mil utenfor norskekysten, må man opp. Høyt opp.

- Sånn som det er nå, foregår mye av overvåkningen av fiskeri og skipsfart med patruljefly og kystvaktfartøyer, samt AIS-mottakere på land. Men dette systemet dekker ikke hele kontinentalsokkelen. Målet er at vi skal ta i mot AIS-signalene i rommet, forteller Olsen. Da vil en kunne motta signaler fra hele Nordområdet, inkludert fiskevernsonene rundt Svalbard og Jan Mayen.

Designet av innmaten i satellitten er ferdig og klarsignal for å gå videre med bygging forventes i løpet av en måned. Deretter vil Kongsberg-gruppen være ansvarlig for å ferdigstille elektronikken som leveres fra Norge og i løpet av året sendes dette over til Canada, som kun måler 20 x 20 x 20 centimeter.

- Et av poengene har vært å lage noe som er så lite og billig som mulig. Telenors satellitter koster vel en milliard. Denne koster rundt 30 millioner. Men det er klart at er mye penger per kubikkcentimeter, sier Olsen.

Forsvaret ønsker å kjøpe

Noe dyrere blir satellitten Forsvaret er i ferd med å skaffe seg. For to år siden startet de et forprosjekt kalt «Sikker tilgang til romsegment», som har overordnet målsetting å sikre Forsvaret tilstrekkelig tilgang til båndbredde over en egen satellitt. I dag leier Forsvaret kapasitet i flere satellitter, noe som koster mellom fem og åtte milliarder kroner frem til 2024. Å skyte opp en egen satellitt vil være langt billigere, og er kostnadsberegnet til rundt 1,4 milliard kroner, i tillegg til driftskostnader.

Dersom det bevilges penger til prosjektet i løpet av 2008 vil en ny norsk satellitt være i bane om tre år. Et forprosjekt har sett på de ulike alternativene, og er nesten ferdig med en anbefaling. I april legger de frem sitt forslag for regjeringen.

- Vi håper denne saken skal opp på en regjeringskonferanse andre uke i april, sier prosjektkoordinator Trond Hermansen til Teknisk Ukeblad.

Hva regjeringen lander ned på vil ikke han forskuttere, men om de går for den billigste løsningen, altså å skaffe en egen satellitt til Forsvaret, vil de måtte gå til utlandet for å skaffe den.

- Det vil nok være et utenlandsk firma som kommer til å bygge satellitten, dersom det blir valget, men det er også underleverandører i Norge som vil jobbe med prosjektet, forteller han. Firma som blant annet Kongsberg, Jotne, Sintef og Nammo er veletablert i romindustrien. Sistnevnte jobber for øyeblikket med utviklingen av en hybridteknologi for rakettmotorer i samarbeid med Lockheed Martin. I fjor skjøt de opp en testrakett fra Andøya. Raketten var designet og produsert i Norge.

Forsker på ny teknologi

Hybridteknologien bruker en kombinasjon av fast og flytende brennstoff, som for eksempel kan være en gassblanding og en gummiblanding, som hver for seg ikke er farlig. Teknologien har flere fordeler framfor en tradisjonell sonderakett som bruker et fast drivstoff. Det er mulig å regulere bedre hvor høyt raketten skal fly, man kan slå av og på motoren etter oppskyting og hybridraketter er ufarlige i forhold til vanlige faststoffraketter, også i forhold til miljøet. Det har vært forsket lenge på teknologien, men den er lite utprøvd i praksis.

- Vi vurderer nå å føre hybridteknologien videre til den blir moden nok til å bruke på mindre oppskytingsraketter, for eksempel i forskning og opplæring, forteller Onno Verberne hos Nammo. Dermed er det ikke usannsynlig at mindre satellitter i såkalt arktisk bane kan skytes opp fra Andøya om noen år, med raketter utviklet og bygd i Norge.

På værutsatte Andøya i Nordland sitter tidligere olje- og energiminister Odd Roger Enoksen og leder Andøya Rakettskytefelt, som siden 1962 har de skutt opp over 1000 raketter. Under slagordet «The Cost-effective Entrance to Space» får de besøk av forskere fra hele verden som ønsker å sende opp forskningsraketter og forskningsballonger. Om noen år er det ikke usannsynelig at mindre satellitter i arktisk bane kan sendes opp herfra. Det er her Nammos forskning kommer inn.

- Tanken er at hybridrakettene skal kommersialiseres og produseres i Norge. Vi ser på dette markedet sammen med Andøya Rakettskytefelt, sier Verberne.