Tagger torsk

  • produksjon

Simrad i Horten har utviklet en piezoelektrisk mikrofon av keramisk materiale og programvare som gjør GPS-signaler om til lydpulser, nærmest som morse.

Det islandske selskapet Stjornu-Oddi har lenge levert små sylindriske ampuller som registrerer og lagrer opplysninger om temperatur, dybde og tid når de er sydd inn i buken på fisk. Systemet er velprøvd og sikkert, men gir kun øyeblikksbilder og sier ingenting om hvor fisken befinner seg.

Stjornu-Oddi tok kontakt med Simrad i 1998 for å få hjelp til å forbedre systemet. Det er et stort behov for å samle mer kunnskap om den felles torskebestanden Norge og Island høster fra, blant annet er fiskens vandringer lite kjent. Havforskningsinstituttet i Bergen og Hafrannsoknastofnunin (det islandske havforskningsinstituttet) er også med på prosjektet.

- Listen ligger høyt hos oss, men dette var en så spennende idé at vi grep den og sendte søknad om midler til Forskningsrådet, forteller prosjektleder Frank Reier Knudsen hos Simrad. Forskningsrådet bidro med halvannen million kroner, fordelt over tre år.

Stort mysterium

- Fiskens vandringer er et av naturvitenskapens store mysterier. Å posisjonere fisk har vært på tapetet siden 50-tallet, vi vet fortsatt svært lite om dette, sier biologen Knudsen.

Simrad har blant annet fått forespørsler fra kommersielle aktører i USA som ønsker å kartlegge tunfiskens bevegelser. Knudsen ser det som uproblematisk å tilpasse taggene til andre fiskearter.

Forskningssamarbeidet er et Eurekaprosjekt med det islandske selskapet som prosjektansvarlig. Knudsen kjente lite til Eureka på forhånd, det var Forskningsrådet som foreslo å få gjort samarbeidet til et Eurekaprosjekt. Knudsen er meget godt fornøyd med det:

- Ja, det har gitt oss veldig god markedsføring, vi er kontaktet av forskningsmiljøer fra store deler av verden, forteller han.

Fra tidligere er det kjent at ti prosent av taggene leveres tilbake fra fiskere eller fiskemottak, dette er tilstrekkelig til å gi et sikkert resultat.

Nå gjenstår fullskala testing av fisk blant annet i Oslofjorden for å finjustere og tilpasse frekvenser og styrke på signalene fra sonarene.

Bruker dødtid

Sonarene på fiskefartøyer er normalt ikke i bruk på vei til og fra fiskefeltene. Denne dødtiden vil Simrad nå stille til disposisjon for forskerne.

Med det nye systemet kan sonaren koples til fartøyets GPS-mottak og sende kodede signaler ut i vannet. Når lydbølgene treffer en tagget fisk, blir de lagret, og fiskens posisjon er bestemt. Når taggen leveres tilbake til den aktuelle forskningsinstitusjonen, blir dataene lastet over i en PC. Ved hjelp av en kodenøkkel finner programvaren hvor fisken har vært.

På Havforskningsinstituttet i Bergen sitter dr. Kathrine Michalsen og venter på å ta de nye taggene i bruk. Hun håper å kunne merke opp mot 600 torsk.

- Vi vet ikke engang hvor torsken i Nordsjøen har sine gyteplasser, sier hun. Rutene torsken benytter på sine vandringer er også lite kjent. Kunnskaper om dette er nyttig blant annet for å bestemme hvor undervannskabler skal legges, for å undersøke effekter av lakseoppdrett og ellers kartlegge aktiviteten til fisk i fjordene

Michalsen er også interessert i å få mer informasjon om hvor raskt torsken beveger seg vertikalt i vannet.

- Å bestemme torskebestanden med ekkolodd forutsetter at svømmeblæren har samme trykk som vannet rundt. Vi har indikasjoner på at fisken slipper ut gass raskere enn vi har trodd, og at fisken har negativ oppdrift når den svømmer langs bunnen.Sikrere informasjon om dette vil bidra til bedre estimater om bestanden og hvor mye som kan høstes.

Foreløpig er det kun gitt midler til utviklingen av de forbedrede taggene. Michalsen vil søke både EU og Forskningsrådet om midler, men frykter det blir vanskeligere å få penger til å anvende taggene enn det var til å få utviklet dem.