Tæl og engasjement

NIF og NITO bruker enhver anledning til å argumentere for teknologenes betydning for samfunnsutviklingen og teknologiens plass i samfunnet. Kritikere vil kanskje legge til at vi også har skylden for mye av elendigheten i verden, og ramse opp atombomben, hull i ozonlaget og forurensning.

NITO har satt seg som mål å bli en rå, skapende og mer synlig organisasjon. NITOs nye president sier at som Norges største ingeniørorganisasjon må de tørre å ta kontroversielle standpunkter og delta i vanskelige debatter. Men har man en mening, må man også tåle kritikk.

Da ingeniørenes storhetstid startet rundt århundreskiftet, bygde de ikke bare landet. De tok også ansvar for ansatte og lokalsamfunn langt utover det bedrifter gjør i dag. Mange industrisamfunn er eksempler på hvor viktig ingeniørene var for lokalsamfunnet.

Spør vi folk flest, vil de neppe si det om ingeniørene i vår tid.

I dag finner vi knapt en teknolog på Stortinget. De er heller ikke overrepresentert i kommunestyrer og eller fylkesting. Betyr det at ingeniører og sivilingeniører er mindre opptatt av politikk enn for eksempel lærere? Eller har de så viktige jobber at de ikke tar seg tid til å delta i lokaldemokratiet? Eller er det rett og slett penger det koker ned til?

Nyvalgt ordfører i Ski kommune er et eksempel på at det finnes ingeniører som vil ta samfunnsansvar. Hun velger politikken fremfor daglig leder-jobben i eget ingeniørfirma for en fireårsperiode. Hun tror imidlertid ikke ingeniører er mindre engasjert enn andre. Men hevder at ingeniøryrket er svært engasjerende og tidkrevende og dermed gir lite rom for politiske verv på si.

For å bli synlig og for å bli hørt er det viktig å være til stede i debatter, i medier og på forskjellige nivåer i demokratisk valgte organer. TU gratulerer derfor alle ingeniører og sivilingeniører som i disse dager konstitueres i kommunestyrer rundt om i landet , og ønsker lykke til med den viktige jobben.