Skadearkivet hos Byggforsk er ikke noe lystelig skue.
Slurv og feil bruk av materialer fra en BA-bransje som stort sett baserer seg på minimumsløsninger, kan få katastrofale konsekvenser.
Sivilingeniør Knut Ivar Edvardsen er sertifiseringsleder på Byggforsk. Han sier at bygningsfysikk kommer for sent inn i mange prosjekter. Ofte kan eksperter se med en gang at ”dette blir et dårlig bygg”!
Grunnen er åpenbare brudd på grunnleggende, kjente og etablerte prinsipper.
Tre av fire med fuktskade
Rundt 75% av skadene instituttet har dokumentert, skyldes fukt.
Over halvparten kommer fra problemer under nedbør, fukt innenfra, vann i grunnen og byggfukt.
Mesteparten av skadene kan føres tilbake til feil og mangler under prosjekteringen; prosjekteringsunnlatelser og feilprosjektering.
Edvardsen mener at alle må ha en kompetent tredjepart til å gå gjennom papirene før byggestart. Dette bør ikke vært arkitektene, som har behov for grundig opplæring i fuktproblemene. For øvrig oppstår 30% av feilene under selve byggingen.
Slurv og snarveier
Byggforsk anslår at de årlige byggskadene koster samfunnet rundt 10 milliarder kroner. Vannskader koster rundt 3 milliarder i tillegg. Men det verste er likevel det dårlige innemiljøet i dagens moderne bygninger. Det koster oss milliarder av kroner årlig.
I klartekst betyr dette at BA-næringen årlig tar knekken på mer enn en milliard kroner hver måned – i tillegg til de milliardene det dårlige innemiljøet koster samfunnet.
Mange fadeser kommer av at det nesten konsekvent benyttes minimumsløsninger – i tillegg til feil materialbruk. Og tidsfristene blir til dels uforsvarlig stramme. Dermed er det duket for store problemer.
Byggeskikkpris ingen kvalitetsgaranti
Et forprosjekt Byggforsk har gjort for Husbanken, viser at bygg som har fått Statens Byggeskikkpris ikke har bedre bygningsteknisk kvalitet enn andre bygg. Flere prosjekter har hatt behov for omfattende utbedringer kort tid etter ferdigstillelsen.
I 12 av 18 prisbelønte byggverk har det vært vannlekkasjer med vann fra utsiden. Det er i hvert fall ikke bedre en snittet for sammenliknbare bygg, opplyser NBI.
Klima-påkjenning
Ved Aronnes barnehage i Alta er det gjort flere større utbedringer. Bygget er utsatt for spesielt store klimapåkjenninger. Glasstak er skiftet ut på grunn av vannlekkasjer og deler av ytterveggene er skiftet på grunn av råteskader. I to halvklimatiserte rom måtte gulvene skiftes.
På Drammens Museum måtte det utføres store utbedringer på tak og takrenner. Flere alvorlige feil ble funnet. Taket er for dårlig luftet. Men byggets vanntette skrog fungerer bra med grunnvannstand 2/3 opp på kjellervegg.
Generelt sett er stadig flere skader knyttet til utbedring og ombygging. Det skorter ofte på kunnskap om eldre byggemetoder og materialer.
Følger ikke forskrifter
Rapportene etter orkanen på Nord-Vestlandet i 1992, avslørte at nesten 70% av de store skadene som oppsto, kunne vært unngått dersom byggeforskriftene hadde blitt fulgt.
Byggforskrapporten fra rehabiliteringen av Husebyleiren konkluderer med at skadetilfellene kunne vært halvert dersom det under byggingen var tatt hensyn til få, men enkle grunnregler.
Dårlig fuktsikring
I sin masteroppgave ved NTNU i år om klimapåkjenninger og prosessforårsakede byggskader, viser Pål Bjerkevoll at 35 % av alle skader på takkonstruksjoner i Oslo, forekommer på terrasser og etasjeskillere av betong - og de fleste skadene skyldes feil og mangler med membranen.
Han fant ut at hele 80 % av prosessforårsakede byggskader på den ytre klimaskjermen er relatert til fuktskader. Med fuktrelaterte skader menes nedbør, fukt innenfra, byggfukt, vann i grunnen, lekkasjevann, eller kombinasjoner.
For gulv på grunnen og yttervegg mot terreng, er vann i grunnen den største årsakssammenhengen til prosessforårsakede byggskader. Nesten alle skadene på disse konstruksjonene har en sammenheng med manglende eller mangelfull fuktsikring. Tallene er hentet fra skadearkivet til Byggforsk.
Klima 2000
Spørsmål og utfordringer knyttet til klimatilpassing av bygninger og bygningskonstruksjoner og mulige virkninger av klimaendringer på det bygde miljø, studeres nå gjennom Norges byggforskningsinstitutts store FoU-program Klima 2000 (2000-2006).
Kim Robert Lisø ledet dette tidligere, som nå er overtatt av Tore Kvande. Programmet har som hovedmål å utvikle løsninger for konstruksjoner som både gir økt bestandighet mot - og økt pålitelighet ved - ytre klimapåkjenninger. Dessuten skal mulige virkninger av klimaendringer på det bygde miljø kartlegges.
Programmet ser også på hvordan samfunnet best kan tilpasse seg endringene. En viktig del av arbeidet i programmet er å etablere en database basert på byggskadearkivet. Sammenhengen mellom klimapåkjenninger og de byggskadene disse fører til, er en viktig kunnskap for å redusere kostnader til utbedring.
Men rapporten fra Byggforsk viser at de fleste typer feil stadig gjøres om igjen - ofte av de samme aktørene.
