Tabbe på Melkøya

  • nyheter_bygg

Etter kontroll av 100 pæler er det funnet skader på 16, hvorav tre var alvorlige.

På kaianlegget er det benyttet tørrstøp som forutsetter at stålrøret som er slått ned tømmes for vann før betongen fylles i. Dette er den vanligste metoden i dag.

Tidligere ble det i større grad brukt såkalt undervannsstøp, der røret er fylt med vann og sementen er tilsatt bindemidler som gjør den ekstra seig. Da føres betongen ned i slanger og betongen presser vannet opp og ut.

Skadeanalysene på Melkøya er ennå ikke avsluttet, men så langt tyder mye på at det var vann i rørene under støping.

På sin vei opp har vannet vasket ut sementen. Tilbake i røret ligger enten svekket betong med mindre sement, eller helt utvasket grus.

Dybel og lekkasje

Konstruksjonen består av stålrør med ytre diameter på 1100 mm og godstykkelse fra 14,2 til 18 mm. Nederst er det sveiset på en sko med et 130 mm hull i spissen for dybel, en stålstang som slås ned i fjell og sikrer pælen.

Røret slås først gjennom et lag stein og grus som er lagt der av entreprenøren, deretter gjennom et naturlig lag grus, gjerne tre til fire meter tykt, før tuppen når fjell, eller et naturlig hardt morenelag.

Så festes konstruksjonen til fjell med dybelen, som slås halvannen til tre meter ned i fjellgrunnen. Deretter plugges den nederste delen av røret med undervannsstøp, før røret lensens og arbeidet fortsetter med vanlig betong. Dybel brukes normalt kun der bunnen er skrånende for å hindre at pælene glir ut.

Denne gangen var Statoil helt klare: de ville ha tørr støp. Under lensingen av røret, før det ble armert og fylt med betong, gikk det galt for entreprenøren ASF Pihl:

- Det kan være at de ventet for lenge med å støpe etter lensing, sier prosjektleder Morten Vinje i Statoil.

Vannet som da hadde seget inn i røret gjennom hullet til dybelen vasket ut sementen og steg til topps. Nede i røret ble det kun grus, sand og småstein tilbake i enkelte soner.

Vinje leder arbeidsgruppen som nå kartlegger skadene og beslutter hva som skal gjøres videre. Han avdramatiserer skadene og understreker at dette ikke skal føre til forsinkelser.

Opprinnelig var stålrøret ikke en del av den bærende konstruksjonen, etter noen år ville det ha rustet bort uansett. - Vi vurderer nå å bruke katodisk beskyttelse og benytte stålrøret som en del av den bærende konstruksjonen, sier Vinje. Injeksjon av ny betong eller bindemiddel har vært vurdert, og forkastet. - Vi vurderer flere muligheter, det er ikke tatt noen beslutning ennå, sier Vinje.

Fra Statoils side ble det forutsatt av pælene skulle tømmes for vann og støpes i tørr form i stedet for tradisjonell undervannsstøp. Vinje kan ikke forklare hvorfor, alle aktører er pålagt taushet og nekter å uttale seg.

En professor og betongekspert ved NTNU som heller ikke ønsker å bli sitert, sier at dette er en så velkjent og ordinær konstruksjon i dag, at noen helt opplagt har tabbet seg ut.