Symbiose mellom akademi og industri

OVE SOLESVIK

er teknologiutsending i Boston

Ove.Solesvik@ntc.no

@brd1:Farmasigiganten Novartis bestemte seg i fjor for å flytte sitt internasjonale hovedkvarter for forskning fra Basel i Sveits til Cambridge i Massachusetts. Det var en bekreftelse på at Boston-området er i ferd med å bli USAs og kanskje verdens ledende bioteknologisenter. Viktige årsaker til at valget falt på Boston er områdets tilgang på dyktige forskere, meget sterke universitetsmiljøer og nærheten til Europa.

Novartis er i godt selskap. En lang rekke store farmasiselskaper har etablert betydelig forskningsaktivitet i Boston. Novartis er imidlertid det første som flytter sitt sentrale forskningssenter til regionen. Selskapet vil starte med å flytte/ansette 400 forskere i 2003 og ende opp med ca. 1000 forskere innen en femårsperiode.

Mye bioteknologi

Hvorfor kommer disse internasjonale farmasikjempene til Massachusetts, en stat som egentlig ikke har noen farmasitradisjon og ei heller noen store farmasøytiske selskaper? Svaret er enkelt: De trenger sårt tilgang på nye oppfinnelser og produkter, og det finner de først og fremst ved universiteter, sykehus og ikke minst hos den raskt ekspanderende bioteknologiindustrien i Massachusetts. I en stat med en befolkningsmengde som i Norge, er det i dag ca. 300 bioteknologibedrifter, hvorav ca. 100 er børsnoterte, og disse har de siste årene utviklet (FDA-godkjent) ca. 25 bioteknologibaserte terapeutiske produkter.

Novartis skal leie lokaler hos Massachusetts Institute of Technology (MIT). Det gir dem en enestående nærhet til en av de mest profilerte forskningsinstitusjonene i USA. MIT bruker i dag ca. 30 prosent av sine forskningsressurser (ca. 1,2 milliarder dollar pr. år) på medisinsk og bioteknologisk forskning. MITs president, Michael West, avviser all kritikk om at Novartis' tilstedeværelse vil ha en negativ effekt på universitetet, han understreker tvert imot at forholdet mellom akademia og industri er symbiotisk og sterkt.

Universitetenes bidrar betydelig

Delstatsmyndighetene i Massachusetts har arbeidet aktivt for å bygge et sterkt forskningsmiljø. De legger forholdene til rette for bl.a. å utvikle egen bioteknologiindustri og for å trekke industrielle forskningstunge aktører til regionen. Universitetenes betydning for den lokale økonomien er åpenbar for lokale politikere, og dette ble nylig bekreftet i en rapport fra det New York-baserte forskningsfirmaet Appleseed.

Rapporten viser at de åtte største universitetene i Boston-området pumper 7,4 milliarder dollar inn i den lokale økonomien. De har ca. 50.000 ansatte og bidrar til ca. 35.000 andre lokale jobber i bedrifter som leverer tjenester og produkter til universitetene. I år 2000 brukte disse universitetene mer enn 2,5 milliarder dollar på forskning. De fikk godkjent 240 nye patenter og de bidro til å etablere 40 oppstartsbedrifter. Det ble signert 280 lisensavtaler for egenutviklet teknologi, og det forventes at disse vil generere 1,4 milliarder dollar i nye investeringer de neste fem årene.

Eksportrådet vil det kommende året utvide og forsterke sin tilstedeværelse i Boston for å bidra til at norske miljøer (myndigheter, akademi og industri) får tilgang til verdifull erfaring og nettverk.