Svømmehallen til sommer-OL i Beijing 2008. Hallen er under bygging. Fasadematerialet er etylen tetrafluoretylen, et fluorkarbon-basert polymer. (Bilde: Joachim Seehusen)
Hjørne av svømmehallen til sommer-OL i Beijing 2008. Bak den gjennomsiktige fasaden skimtes et omfattende fagverk. Ingen vinkler eller lengder er identiske. (Bilde: Joachim Seehusen)
MOdell av veggkonstruksjonen til svømmehallen til Beijing-OL i 2008. (Bilde: Joachim Seehusen)
Modell av svømmehallen til sommer-OL i Beijing 2008 (Bilde: Joachim Seehusen)

Svømmehall bak plastbobler

  • Bygg

Arkitektene har gjenskapt den naturlige strukturen i såpebobler i svømmehallen.

Vegger og tak består av tusenvis av luftputer som hver representerer et snitt av en såpeboble.

Den bærende konstruksjonen er et fagverk som stemmer overens med krystallstrukturen i såpebobler.

Folie og luft

Ingen vinkler eller lengder skal være identiske. Putene i konstruksjonen er skapt av et rammeverk i stål og to lag ETFE-folie (etylen tetrafluoretylen) med om lag 15 cm avstand.

Først etter montering blir boblene pumpet opp, deretter går luftpumpene kontinuerlig. Hallen er konstruert med foliebobler både som yttervegg og innervegg, den bærende konstruksjonen ligger mellom disse to veggene.

H 2O 3

Svømmehallen, eller National Aquatics Center, er gitt navnet H 2O 3.

Til sammen blir det mer enn 100 000 m 2 overflate når bygget står ferdig. Dermed blir det verdens største bygg kledd med ETFE-folie.

Barnebading

Svømmehallen består av tre bassenger, et til oppvarming, et til stup og et til konkurransesvømming. Etter OL skal den utvides med et badeland for de som er mer opptatt av lek enn konkurranse.

Oppvarming, både av hallen og vannet, skjer med solceller i tillegg til at rommet mellom boblene fungerer som solfanger.

Australske PWT Architects har tegnet anlegget, mens prosjekteringen er ivaretatt av konsulentselskapet Arup som har hovedkontor i London.



Krevende renhold

En gruppe norske rådgivende ingeniører fikk en eksklusiv visning av byggeplassen. De ble imponert over designet, men skepsisen var likevel stor.

– Dette kan fort bli et vedlikeholdsmessig mareritt, mener professor Svein Bjørberg. Med Beijings beliggenhet tett opp mot Gobiørkenen er luften ofte støvfylt.

– Jeg kan ikke forstå annet enn at renholdet må bli veldig krevende, sier Bjørberg.

Tysk modell

En liknende konstruksjon er benyttet på hjemmebanen til blant annet fotballklubben FC Bayern i München. Der er veggene satt sammen av 2760 elementer med 0,2 mm folie som blåses ut med et overtrykk på 3,5 hPa (hektopascal). Også dette anlegget er prosjektert av konsulentselskapet Arup og ble ferdigstilt våren 2005.

– Jeg besøkte det i april. Det ser fint ut på lang avstand og i kveldslys. På nært hold ser man smusset og skitten på innsiden av folien, sier Siri Legenes, administrerende direktør for Rådgivende Ingeniørers Forening.



Regnskyll vasker

Tristram Carfrae fra Arups kontor i Australia har vært med på prosjekteringen. I en e-post bekrefter han at smuss vil feste seg til overflaten.

– ETFE har store likhetstrekk med Teflon, det som samler seg vil derfor bli vasket av i regnskyll. Luften som brukes til å pumpe opp boblene blir filtrert slik at skitt ikke skal kunne komme til på innsiden, skriver Carfrae.

ETFE-folien reagerer ikke med klorgasser, og det korrosive miljøet i en svømmehall skal ikke by på problemer.

Rust på avstand

– Den samme folien er benyttet i en rekke svømmehaller både i Tyskland og Nederland, det bekrefter at den tåler det korrosive miljøet, skriver han.

Stålkonstruksjonene blir i stor grad beskyttet mot det korrosive miljøet da de ligger i hulrommet mellom inner- og yttervegg.

Luft mot snø

Heller ikke snølast skal by på problemer. Ifølge Carfrae blir ikke snøen liggende lenge i Beijing, og de har ikke sett for seg en problematisk fryse-tine-situasjon. Taket skal uten problemer tåle dimensjonerende snølast i Beijing.

– I ekstreme tilfeller kan vi øke trykket i boblene slik at taket kan ta 17 ganger dimensjonerende snølast, skriver Carfrae.

Intern kritikk

Kritikken fra kinesiske arkitektmiljøer har vært hard. Mange av OL-anleggene har vært lagt ut som internasjonale konkurranser. Kinesiske selskaper mener dette burde landet gjort på egen hånd.

– Kinesiske arkitekter har klaget over at Kina blir brukt som forsøksplass for internasjonale arkitekter. Men dette er gjort etter en grundig diskusjon. Kina er nå meget populært, vi går nye veier og prøver ut nye løsninger. Det representerer fremskritt, sier Arthur Liu, direktør i China International Travel Service Head Office.