Jeg kunne se svetteringene vokse under armene hans.
– Korrekt, sa jeg.
– Og tenåringsdirektøren får 14 prosent høyere lønn?
– Korrekt igjen.
– Dette lukter, eh, harsk rakfisk, sa han en decibel høyere enn vanlig. Det dryppet frustrasjon fra armhulene hans.
– Penga rår. De kvitter seg med erfarne folk som tjener 800.000 kroner i året, og henter inn nyutdannede som tjener 400.000 kroner. Mer bang for the buck, på godt norsk.
– At de tør.
– De har antagelig ikke tenkt på at avisa ville interessere seg for selskapet. Ansettelsene er vel gjort før det siste oppslaget om millionkontrakten som er skuslet vekk.
– Det stemmer nok. Da kan vi vel ta en ny telefon til journalisten, og plante de siste opplysningene. Jeg kan ta meg av det, sa han.
– Vi kan jo la ham høre lydopptaket der Carl sier rett ut av vi måtte vekk.
– Ja, tida er inne for det nå., sa han i det Gammel-Erik kom stampende mot oss.
– Hørt siste nytt fra ryktebørsen? Carl vil pusse advokater på deg, sa han til Andreas.
– Advokater?
– Ja, de vil saksøke deg for å spre sensitiv informasjon. Advokatene skal bevise at du egentlig har oppsigelsestid nå, og dermed fortsatt forpliktet av selskapets interne regler, sa han.
– Tull. De har ikke bevis for noe som helst, sa han.
– Er du sikker?
– Ifølge ryktene sitter de på mobilutskrifter som viser at du har ringt journalisten.
– Jeg har kun ringt ham fra min private mobil, parerte han.
– Det sies at de har funnet én samtale fra jobbmobilen, sa Gammel-Erik.
