SNART RAPPORT: Et utvalg har fått i oppgave å gjennomgå ulykken, og se på om det bør gjøres endringer i regelverket etter raset i Fjelltunvegen i Ålesund. Deres rapport kommer 17. november. (Bilde: Mona Strande)

Svelleleire forårsaket raset

  • Bygg

- Det er vår foreløpige konklusjon at denne leirsleppen har vært avgjørende, sier prosjektleder Arnstein Årseth, NGI.

Mandag leverte han og hans kollega Tore Valstad sin rapport med beregninger av sikkerheten mot nye utglidninger på naboeiendommene til Fjelltunvegen 31, med stabilitetsanalyser.

I foten av bergveggen bak Fjelltunvegen går det en leirsone, med påvist høyt innhold av det svellende mineralet smektitt (røntgendifraktometertester). Smektitt gir meget lav skjærfasthet på leirslepper.

- Leirsonen i seg selv har nok skjærstyrke til å bære bergmassene, men når den har stått i fire år fra de sprengte ut, og leirmaterialet har fått vann og fukt, reduseres skjærstyrken betraktelig, sier Årseth.

NGI har målt det fire svellevolumet bak rasblokka til 120, som tilsvarer middels aktiv svelleleire. Utglidningen har skjedd med en skjærfasthet i leirsleppa tilsvarende en residual friksjonsvinkel mellom 20 og 25. Med aktiv svelleleire i sleppa, kan derimot denne friksjonsvinkelen bli så lav som 10-15 o.

Ingen sprekkevannstrykk

Undersøkelsene tyder på at samtlige sprekkeplan har vært drenert, og dermed uten sprekkevannstrykk. Analyser av en plan bruddmodell, med fall på glideplanet på 50, 55 og 60 grader, viser at sikkerheten var lav. Selv med fulldrenert glideflate ble sikkerheten beregnet til under 1.2, mens et vanlig dimensjoneringskriterium er å kreve en sikkerhet på 1.3 når sprekkevannstrykket tilsvarer 50 % av skredmassens vekt.

Et sprekkevannstrykk tilsvarende 6 til 17 prosent av skredmassens vekt alene er nok til å gi sikkerhet 1.0.

- Sprekkevannstrykket har sannsynligvis hatt veldig lite å gjøre med hvorfor raset gikk, sier Årseth.

25 av 100 bolter "fungerte"

Av de 100 boltene som skal ha blitt installert i skjæringen, antar NGI at cirka 25 har vært effektive. Dette fordi bare de boltene som har vært festet langs foten av skjæringen har hatt innfesting bak glideflaten.

Det ble benyttet kamstålbolter med 25 mm diameter og flytekapasitet på ca 250 kN, men alle boltene har ikke blitt belastet til flytning. På flere bolter har endeplaten sviktet og innstøpingen vært mangelfull.

De 25 boltene som derimot har vært effektive, har gitt en aktiv forankringskraft i skredmassen på mellom 200 og 300 kN/m.