De nordiske systemansvarlige nettselskapene (TSO) har ikke blitt enige i diskusjonen om hvordan flaskehalser skal håndteres i det nordiske kraftsystemet.
Trolig vil saken på ny bli tema på det nordiske energiministermøtet på Grønland i august.
TSO-ene fikk, etter energiministermøtet i islandske Akureyri i fjør høst, i oppdrag blant annet å harmonisere håndteringen av flaskehalsene i Norden.
Dette er en problemstilling som lenge har stått på den politiske agendaen, da TSO-enes flaskehalshåndtering har store konsekvenser både for konkurransen i det nordiske markedet og ikke minst forsyningssikkerheten både i Norge og resten av Norden.
Trykker på
– Statnett har stort trykk på saken, hevder markedsdirektør Bente Hagem hos Statnett SF, det norske systemansvarlige selskapet. – Vi hadde håpet at saken var løst da flaskehalshåndteringen er viktig blant annet i forhold til forsyningssikkerhet. Dagens praksis fører i tillegg til forskjellsbehandling av aktørene i markedet. Dette opplever vi og aktørene som problematisk.
Norge, Danmark og Finland er enige om å bruke områdepriser dersom det oppstår strukturelle (langvarige) fysiske flaskehalser innenfor kraftnettet i hvert land. En praksis hvor interne flaskehalser i landet blir flyttet til grensen bør kun brukes i spesielle tilfeller.
Svekker beredskapen
– Mange svenske aktører vil i stedet holde på en praksis med mothandel, for å holde Sverige som ett enkelt prisområde. Dette gjør at de fysiske flaskehalsene i systemet blir mindre synlige, og at aktørene ikke får de rette signalene til for eksempel nye investeringer.
Hagem frykter at dette til syvende og sist svekker beredskapen. TSO-ene er enig om å jobbe videre med å forsøke å harmonisere praksisen.
– Vi er enige i det meste, dette er detaljer som ikke vedrører beredskapen, hevder markedsdirektør Roger Kearsley hos den svenske TSO-en Svenska Kraftnät. Han peker på at det nordiske samarbeidsorganet Nordel jobber videre med harmoniseringsspørsmålet.
De nordiske energiministrene skal ha et nytt møte på Grønland 8. august, og vil da måtte konstatere at problemene ikke er løst på dette området.
Flere oppgaver
Akureyri-erklæringen ba TSO-ene om å utrede etableringen av en felles nordisk TSO. Verken marked eller politikere ser ut til å være modne for et felles nettselskap, men harmoniserte kjerneoppgaver kan være en god begynnelse .
TSO-ene er blitt enige om å utvikle et felles marked for driftsreserver. Dette vil gi en riktigere nordisk pris på effekt og lavere kostnader for forbrukerne. De har også blitt enige om å utrede et felles nordisk plansekretariat.
– Vi trenger en gruppe mennesker som har i oppgave å vurdere den videre utviklingen av det nordiske kraftmarkedet . Vi har et velfungerende marked i dag, men vi må ligge i forkant å sikre at det nordiske markedet også er velfungerende om 5–10 år. Ledetidene er lange i dette systemet, derfor må vi sikre at vi har sterk nok framdrift nå, sier Hagem i Statnett
Nettselskapene har dessuten besluttet å forsøke og realisere utbyggingen av 5 viktige snitt for å bedre kraftflyten og redusere flaskehalsene i Norden. Investeringsbeslutninger er allerede tatt for FennoSkan mellom Sverige og Finland og Långa Länken mellom nord og sør i Sverige.
For tre av snittene er beslutningen ikke tatt ennå. Dette gjelder for Skagerrak IV mellom Norge og Danmark, Storebælt mellom Sjælland og Fyn i Danmark og forbindelsen mellom Nea i Midt-Norge og Järpeströmmen i Sverige
– Disse prosjektene skal delvis finansieres av flaskehalsinntekter som oppstår som følge av prisdifferanser mellom områder. Flaskehalstariffene bringer ikke inn mer enn rundt 450 millioner kroner årlig, og dette er investeringer som løper opp i rundt 8 milliarder kroner totalt. Så annen finansiering må også inn, sier Hagem.
