Svar fra Drivhuset

Per Anker-Nilsen ved Handelshøyskolen BI, er inspirert av å ha vært på sol- og klimakonferanse. Hans budskap i kronikken i Teknisk Ukeblad 37/2000 er at norske klimaforskere «helt uanfektet» legger fram ekstreme budskap med pessimistisk innhold som sperrer for nøytrale. Endret solstråling kan jo forklare alle klimaendringer om godviljen legges til, og klimamodellering er usikkert på grunn av mange uberegnelige og kaotiske fysiske lover.

Dessverre tillater ikke plassen å besvare alt som er galt i Anker-Nilsens innlegg, så dette er kun for å rette opp det verste.

Han påstår at RegClim har regionalisert et scenario «blant de ekstreme». Scenariet fra Max-Planck-Institut (MPI) inkluderer den avkjølende effekt av aerosoler som J. Hansen refererer til. I Nature (5. okt., s.617) dokumenteres at blant åtte scenarier fra MPI, Hadley-senteret (UK) og GFDL (USA), kalibrerer dette best mot observert globalt klima de siste 50 år. Blant fire regionale scenarier for Norden er RegClims det minst dramatiske, men de beregnede klimaendringene er vesentlig større enn spredningen. RegClim har brukt to vidt forskjellige metoder uten vesentlig sprik. Pr. idag er det vanskelig å lage et mer nøytralt scenario.

Det lite grunnlag for å revurdere konklusjonene fra IPCC-1996 om en menneskeskapt påvirkning av det globale klima. Tvert imot vet man nå at temperaturutviklingen de siste 50 år er ekstrem i et tusenårs perspektiv. Ingen modellberegninger kommer i nærheten av å gjenskape denne troverdig uten menneskeskapt økning av drivhuseffekten.

Sjelden misbrukes et begrep så ofte som «sommerfugleffekten». Klimascenarier er ikke værvarsling, og kaos er selvsagt intet argument mot slike. Klimamodellene blir heller ikke mer sikre om det er solaktivitet som skaper klimaendringer enn om det er drivhusgasser. Tvert imot er det grunnleggende hull i flere hypoteser om effekter av solvariasjoner. Nylig publiserte norske klimaforskere et arbeid som ikke støtter hypotesene om forsterking av solvariasjonene via skydekning. Solvariasjoner som ikke er på hypotesestadiet, er med i klimasentrenes scenarier.

Anker-Nilsens skriver at «det er viktig at samfunnet vet hva det gjør før det handler». Men når det gjelder klima, klamrer han seg til alt det umiddelbart behagelige, mens han iherdig forsøker å diskreditere klimaforskningen. All relevant fagekspertise bør i stedet rettlede politikerne gjennom sin forskning. Hovedspørsmålet er om menneskeskapte klimaendringer er sannsynliggjort nok til at man bør legge om livsstil og teknologi. Andre naturvitere, samfunnsøkonomer, teknologer og statsvitere må bidra sammen med klimamodellørene. Kan Anker-Nilsen bidra utover polemikk?